Denne reportasjen er hentet fra Fiskebåt sin årsrapport. Der kan du lese flere interessante saker. Du finner den digitale versjonenen her.

 

Familierederiet som holder til på Grytastranda på Sunnmøre har 36 ansatte. Nå er de i sluttfasen for å få levert sitt nye fartøy, men framtiden er usikker for både rederi og mannskap viss regjeringens forslag til kvotemeling blir vedtatt i Stortinget.

- Vi skal investere rundt 270 millioner kroner og bygger for framtida. Blant annet har vi lagt til rette for mer plass slik at vi kan utnytte alt restråstoffet og få det med oss til land. Og ikke minst har vi lagt opp til mer plass og bedre løsninger for å kunne ta med oss både vårt eget og andres søppel til land. Den nye båten er utstyrt med batteripakke og har bedre NOx-rensing enn den forrige. Kort fortalt er dette et svært moderne og miljøvennlig fartøy, som er bygget helt i tråd med myndighetenes ønsker for hvordan moderne fiskefartøy skal være. Men vi må tjene penger for å kunne drifte den og forsvare investeringene, sier Holmeset.

 

Motsatt effekt

Han har stortingsmeldingen om «Et enklere og mer fleksibelt kvotesystem for fiskeriene» i tankene. Stortingsmeldingen – kvotemeldingen – blant de innvidde, ble lagt fram for Stortinget rett før de gikk ut i ferie i juni. Regjeringens uttalte mål er å forenkle, gi økt fleksibilitet og stabile rammebetingelser for fiskerinæringen. Dessverre ser det ut til at forslaget kan få stikk motsatt effekt, frykter Holmeset.

Kjetil Holmeset eier en tredjedel av rederiet sammen med brødrene sine Hallgeir og Arild, som alle er aktive fiskere. De er tredje generasjonen i rederiet, og neste generasjon er allerede godt i gang i rederiet.

- Ja, det er flere av våre barn som satser på sjøveien. Av til sammen åtte, har seks av de valgt en fiskerirettet yrkesvei, enten som skipper eller i maskinen. Det er også en viktig grunn til at vi nå satser på nybygg, sier Holmeset.

Men stortingsmeldingen har gjort han mer pesimistisk.

- Slik jeg leser regjeringens forslag til et nytt kvotesystem, vil det føre til økt byråkratisering, økt usikkerhet, redusert verdiskaping og svekket lønnsomhet for alle i næringen. Dette fører igjen til at redere vil vegre seg for å investere i nye fartøyer, rett og slett fordi usikkerheten blir for stor. Tilgangen på finansiering vil også bli utfordret når pantegrunnlaget blir så usikkert. Hvis det skjer mister vi også et av fortrinnene som den norske fiskeflåten har, nemlig at vi har en svært moderne og miljøvennlig flåte. I tillegg vil verftsindustrien og utstyrsleverandører få redusert aktivitet, sier Holmeset.

 

Optimisme

Fiskerinæringen har de siste årene vært preget av optimisme, god økonomi og handlingsrom for å investere i nye og miljøvennlige fartøy. For noen tiår siden var situasjonen for næringen en ganske annen.

Fram til 1990 var næringen preget av overkapasitet som igjen førte til at staten måtte bidra med subsidier for at det skulle gå rundt. Staten ga deretter næringen ansvaret for å skape lønnsomhet gjennom effektivisering. Stabil fordeling av kvotene og kvoter samlet på færre fartøy var viktige faktorer for omstillingen. Næringen tok kostnaden med å slå sammen kvoter på færre fartøy og skape lønnsomhet. Resultatet ble at antall fiskefartøy som er lengre enn 11 meter er halvert. Samtidig fisker hver fisker to til tre ganger mer enn tidligere.

- Når regjeringen nå foreslår å opprette en statlig kvotebeholdning forstår ikke jeg annet enn at det vil svekke fiskernes rettigheter. Hvis vi på årlig basis skal leie inn store deler av kvoten sier det seg selv at det er vanskelig å vite om vi både har arbeid og lønn til de ansatte, sier Holmeset.

 

Fv: Arild, Hallgeir og Kjetil Holmeset velger å være optimister med tanke på behandlingen av kvotemeldingen. (Foto: Odd Kristian Dahle/Fiskebåt).

Kvotebank

Ifølge kvotemeldingen skal statens kvotebeholdning tilføres kvoter i forbindelse med konvertering av strukturkvoter og fremtidig strukturering. Kvotene som inndras skal utgjøre en statlig kvotebank der fiskerne fra år til år kan leie kvoter fra beholdningen. Tanken er at dette skal være et mer rettferdig system siden alle leietakere i prinsippet stiller likt og kan by på det samme kvotegrunnlaget som da staten har kontroll over. I tillegg vil det generere et årlig proveny til staten. I lovforslaget som følger opp kvotemeldingen legges det imidlertid opp til at alle utløpte strukturkvoter i fremtiden kan tilordnes den statlige kvotebeholdningen, noe som bryter med tidligere politiske forutsetninger. 

Dette åpner for at staten i prinsippet kan ta kontroll over mer enn halvparten av kvotene til kystflåten som er lengre enn 11 meter, 75 prosent av kvotene til pelagisk trål, 25 prosent av ringnotkvotene, mer enn 60 prosent av trålkvotene og nær 70 prosent av kvotene til konvensjonelt hav.

- Viss dette går igjennom vil de flåtegruppene som har vært mest effektive straffes hardest. Samtidig blir staten største kvoteeier og skal auksjonere kvotene tilbake til fiskerne som har skapt verdiene. Vi opplever dette som en svært urimelig politikk og som en styrt avvikling av fiskerinæringen. Forslagene forutsetter også etablering av et nytt og omfattende byråkrati. Hvor har det da blitt av forenklingen, spør Holmeset.

 

Avgjørelse før påske

Kvotemeldingen er nå til behandling i næringskomiteen på Stortinget. Etter planen skal Stortinget ta stilling til den framtidige kvotepolitikken i løpet av våren. I mellomtiden setter Holmeset sin lit til at politikerne tenker seg grundig om og lytter til næringen før de gjør radikale endringer.

- Vi ser nå at en del politikere fra regjeringspartiene vegrer seg mot å innføre modellen med kvotebanken. Vi får håpe at fornuften vinner til slutt, slik at vi fortsatt kan være med å skape verdier langs kysten i årene som kommer, sier Holmeset.

 

Linefartøyet Geir II inne for siste sjekk og namnebyte før den blei selt til Færøyane. (Foto: Odd Kristian Dahle/Fiskebåt).

 

 

Dette mener Fiskebåt om kvotemeldingen

 

Fiskebåt har diskutert kvotemeldingen og konsekvenser av den i flere medlemsmøter. I tillegg har styret gitt en uttalelse om hva organisasjonen mener om forslaget. Her følger styret sin uttalelse som ble sendt til Næringskomiteen på Stortinget.

 

Fiskebåt er positive til regjeringens intensjoner og deler oppfatningen om at kvotesystemet er modent for revisjon, men konstaterer at forslagene i kvotemeldingen totalt sett ikke bidrar til å forenkle kvotesystemet. Stikk i strid med intensjonen vil forslagene øke kostnadene og redusere effektiviteten og lønnsomheten i næringen.

Fiskebåt konstaterer at regjeringens kvotemelding og departementets høringsnotat om nødvendige lovendringer skaper betydelig usikkerhet om fremtidige rammebetingelser med stor økonomisk betydning for fiskeflåten. Forslagene vil svekke fiskernes rettsstilling, og skaper stor uforutsigbarhet for næringen. Fremtidige fiskemuligheter vil i enda større grad enn tidligere være overlatt til årlige politiske beslutningsprosesser.

Fiskebåt beklager at departementet ikke bruker lovendringsforslagene som er på høring til å fjerne uklarheter rundt forslagene i kvotemeldingen, og til å skape større forutsigbarhet for aktørene. Fiskebåt mener de foreslåtte lovendringene vil gi departementet langt videre fullmakter enn det som er nødvendig for å gjennomføre tiltakene i kvotemeldingen. På den måten introduseres ny usikkerhet som gir seg utslag i økte kostnader og investeringsvegring. Fiskebåt har allerede fått flere meldinger fra aktører i fiskerinæringen om at investeringsbeslutninger er lagt på is. Dette er svært beklagelig, ikke minst i forhold til ambisjonene om å redusere utslippene av skadelige miljøgasser fra fiskeflåten. Det er gjennom fornying de største klimagevinstene kan oppnås.

Fiskebåt er skeptisk til at regjeringen legger opp til å behandle kvotemeldingen og lovforslagene parallelt. Lovforslagene bør behandles etter at politikken er fastlagt.

Fiskebåt ønsker å være en positiv bidragsyter til å oppnå regjeringens ambisjoner om en forenkling av kvotesystemet, og et mer effektivt, fleksibelt og legitimt kvotesystem. Fiskebåt kan støtte mange av forslagene, men konstaterer samtidig at en del forslag i kvotemeldingen bryter fundamentalt med sentrale rammebetingelser i fiskeripolitikken. Fiskebåt vil derfor sterkt oppfordre Stortinget om å endre og presisere følgende elementer under behandlingen av kvotemeldingen:

 

Statlig kvotebeholdning

Fiskebåt går sterkt i mot opprettelsen av en statlig kvotebeholdning og utvidet varighet på eksisterende strukturkvoter. Forslaget innebærer at ressurser flyttes fra kysten med svekkede investeringer som resultat, og vil møte massiv motstand langs kysten og i fiskerinæringen. Fiskerne er gitt en eksklusiv rett til å høste fellesskapets fiskeressurser, og en statlig kvotebeholdning vil også være et brudd på de prinsippene deltakerloven og havressursloven er basert på. Fiskebåt vil advare mot en situasjon der staten både er kvoteeier og ansvarlig for fiskeriforvaltningen. En statlig kvotebeholdning vil dessuten være en beskatning av ressursrente som enda ikke har materialisert seg, og en politikk som samtlige regjeringspartier tidligere har avvist.

 

Bidrag fra næringen

Fiskebåt viser til at fiskerinæringen allerede bidrar sterkt til fellesskapet gjennom det ordinære skattesystemet, i tillegg til at næringen er pålagt en del særegne avgifter. Fiskebåt mener i likhet med Eidesen-utvalget at det ikke er grunnlag for en ekstraordinær skatt med mindre fiskeripolitikken innrettes slik at lønnsomheten øker. Dersom regjeringen likevel får Stortingets støtte til å øke bidraget fra fiskerinæringen, bør dette skje gjennom en avgift på førstehåndsomsetningen tilsvarende kontrollavgiften fiskeflåten var pålagt noen år tilbake. En slik innkreving vil være langt enklere å håndtere og mye mer kostnadseffektiv enn regjeringens forslag.

 

Tilbakefall av strukturkvoter

Fiskebåt mener at det må presiseres i Stortingsvedtaket at strukturkvoter ved utløp av tidsperioden skal falle tilbake til de respektive fartøygruppene. Dette har vært en sentral forutsetning for struktureringen som er gjennomført i fiskeflåten siden den første enhetskvoteordningen ble innført i 1990, og en viktig premiss i Høyesteretts dom i den såkalte Volstad-saken. Fiskebåt viser til at det også i Granavolden-plattformen er presisert at strukturkvoter skal falle tilbake til gruppen ved periodens utløp.

 

Endring av kvotestigene

Stabilitet i kvotefordelingen har vært den viktigste enkeltfaktoren som har bidratt til overgangen fra en subsidiert til en subsidiefri og lønnsom fiskeflåte. Den såkalte trålstigen feirer i disse dager 25-årsjubileum, og skiftende regjeringer og Storting har vært opptatt av å følge den vedtatte kvotefordelingen. Fiskebåt er svært skeptisk til å endre dagens kvotefordeling, og mener at dette kun må skje dersom det er tverrpolitisk enighet om det, og bred oppslutning i næringen. Det siste næringen trenger er ny usikkerhet rundt kvotefordelingen. Det må også være en forutsetning at en revidert kvotefordeling gjenspeiler dagens kvotefordeling. Det er ikke tilfelle i regjeringens kvotemelding og tilhørende lovforslag, selv om det i Granavolden-plattformen er presisert at regjeringen ikke vil foreta omfordeling av fiskeressurser mellom fartøygrupper.

 

Inndeling av kystflåten

Fiskebåt mener at det er flere betenkelige sider ved å inndele kystflåten etter faktisk lengde i stedet for hjemmelslengde. Det vil i alle tilfeller være uakseptabelt å flytte fartøyer til en annen gruppe uten at fartøyet får med seg sitt kvantum til den nye gruppen. Det må også være en forutsetning at tilbakefallet av strukturkvoter skjer til den lengdegruppen fartøyet er plassert.