Det er  avisa Nordlys som meldte dette 1. desember d.å.

Havforskningsinstituttet (HI) har like mye midler til drift i 2023 som de hadde i 2022 og med lønnsøkning og en generell prisstigning på andre områder, betyr dette et redusert aktivitetsnivå. 

Ytterstad er kjent med at HI får et nytt fartøy i drift fra neste år som er betydelig mindre i størrelse enn «Kristine Bonnevie». Dette fartøyet kan ta over noen av oppgavene, men kan ikke fullt ut erstatte toktkapasiteten til et stort forskningsfartøy. Næringa har tidligere uttalt at en ønsker mer forskning på bl.a. lodde i Barentshavet. Det er signaler på at også bruk av leiefartøy vil falle bort og da frykter Ytterstad at en ikke lengre vil kunne følge loddeinnsiget. 

 

Styreleder i Fiskebåt Nord, Marius Ytterstad. Foto: Odd Kristian Dahle/Fiskebåt.

 

Marius Ytterstad mener Norge ikke har råd til å redusere forskningsinnsatsen i en tid med stadig nye utfordringer for både villfisk- og oppdrettsnæringen. Vi snakker her om klimatiske endringer som kan ha stor betydning for livet i havet og det er derfor viktig at forskningen er oppdatert. Vi vet dessuten lite om hvilke konsekvenser nye næringer som havvind og gruvedrift kan ha på livet i havet noe, og dette generer viktige forskningsoppgaver for HI. I tillegg er det geopolitiske forhold som gjør det nødvendig for Norge å ha en betydelig operativ havforskning. 

Norge er et havland og våre havområder er sju ganger større enn våre landområder og ressursene i havet er også viktig for norsk økonomi. Fiskebåt Nord krever derfor at bevilgende myndigheter sørger for at Havforskningsinstituttet ikke bare kompenseres for økte kostnader, men også får en reell økning i sine budsjetter, avslutter Marius Ytterstad.