Berfjord skulle normalt gått av som styreleiar på årsmøtet i år, men på grunn av koronapandemien og at det i tillegg er i eit år med stortingsval, spurte valnemnda om han kunne site eit år til.

- Vi meiner det er viktig å ha kontinuitet når situasjonen er så spesiell som den er i år. Det ville difor vere vanskeleg for ein ny styreleiar å ta over no, sa leiar i valnemnda Janne Grethe Strand Aasnæs til årsmøtet.

Det blei heller ingen andre store utskiftingar i styret. Webjørn Barstad går ut av styret som følge av byte av jobb, og blir erstatta av Eldar Farstad.

 

Årsmøtet blei gjennomført som digitalt møte. Foto: Odd Kristian Dahle/Fiskebåt.
 

I talen til årsmøtet var Berfjord innom at 2020 har vore eit spesielt år også for fiskeflåten, med restriksjonar som følgje av pandemien. Han var også innom både klimapolitikk og næringspolitikk. Heile talen er gjengitt under.

 

Jonny Berfjord sin tale til årsmøtet i Fiskebåt 25. mars 2020

Delegater, medlemmer og gjester. Velkommen til det 75. årsmøtet i Fiskebåt. Det ble dessverre ikke en jubileumsfest, men et unntaksår. Årsmøtene til Fiskebåt er for mange årets høydepunkt, både faglig og sosialt. Men i år må vi som mange andre ha et digitalt årsmøte, for å gjøre unna formalitetene. Men vi kommer sterkt tilbake neste år, og 75 års jubileet må bli markert i etterkant.

Tradisjonen tro vil jeg minnes de av våre kollegaer som har gått bort med ett minutts stillhet.

 

Spesielt år for fiskeflåten

2020 har vært et spesielt år for oss alle. 12. mars stengte praktisk talt hele landet ned. Det ble innført reiserestriksjoner, krav om karantene og forbud for mannskap å gå i land. Gjennom året har fiskeflåten måtte forholde seg til stadig nye regler for inn- og utreise og vekslende karantenekrav. 

Fiskebåt har hatt en tett dialog med helsemyndighetene og fiskeriministeren for å avklare og forbedre regelverket. Medlemmene er blitt fortløpende orientert og veiledet. Mannskapsskifter måtte gjennomføres i en situasjon med avlyste flyavganger og restriksjoner.

Pandemien fikk også store følger for markedene ute i verden, og slo hardt til særlig mot hvitfisksektoren, mens at pelagisk har klart seg godt. Hotell – og restaurantmarkedet forsvant brått, men heldigvis er det mange forbrukere rundt om i verden som har lagt seg til nye vaner. 

Til tross for pandemiens herjinger landet fiskeflåten på begge beina. Jeg er imponert over hvor profesjonelt vi som næring har opptrådt.  Vi sto han av!

Til sammen ble det eksportert sjømat fra Norge for 105,7 milliarder kroner (2020). En tredjedel av dette kommer fra fiskeri. Takk til alle som har bidratt. Fiskere, forvaltning, forskere, politikere, forretningsforbindelser i sjømatnæringen, verfts- og utstyrsindustrien.

 

Går det bra med næringslivet på Kysten går det bra med Norge

Sjømatnæringen har hatt en formidabel vekst siste tiårsperiode. Hvis du reiser langs vår langstrakte kyst, så ser alle at det er optimisme, det er investert og ikke minst innovert. Ungdom søker til de maritime næringene og universitet og høgskoler er opptatt av hva vi driver med. Og vi har potensiale for å fortsette å vokse, utvikle oss videre og øke verdiskapingen. For å greie dette må vi ha forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Så ser vi at i Finansdepartementet, og i andre fora tenkes det høgt om at stedbundne næringer må skattes høgere for å gi skattelette til andre næringer som lett kan rømme landet. Spør du meg så er dette som å sage av greina du sitter på. Skattesystemet for distriktsnæringer, må være de samme som for næringer i sentrale strøk. 

Det er kystnæringene som har risiko så det holder, det er vi som opprettholder lokalsamfunn, og så skal vi skattes hardere enn eiendom i Oslo. 

Nei, la verdiene som blir skapt i distriktene bli værende igjen i lokalsamfunnet og distriktene – uten ekstraordinær beskatning – det er det beste bidraget til både det lokale- og nasjonale fellesskapet. For å unngå en ytterligere sentralisering. Og ikke minst, næringen trenger lønnsomhet for å omstille seg til det grønne skifte.

Går det bra for de maritime næringene, så går det bra med kysten – og Norge.

 

Klimapolitikken

Som brukere av naturen er vi de første som rammes av negative endringer i økosystemet. Rent hav og rent miljø er en forutsetning for vår virksomhet. Fiskebåt var tidlig ute med å jobbe for reduserte utslipp fra fiskeflåten.

Fiskebåt var med å danne NOx-fondet. Dette har medført at NOx-utslippene fra den avgiftspliktige fiskeflåten er nær halvert. Utslippene av andre klimagasser fra fiskeflåten er også betydelig redusert de siste årene, og skyldes i hovedsak utfasingen av klimaskadelige kjølemedier. Så må alle være klar over at fornying av flåten og reduksjon av antall fiskefartøy gjennom struktur har gitt stor utslippsreduksjon. 

Fiskeflåten har så langt ikke noe reelt alternativ til fossilt drivstoff. Selv om det blir stadig vanligere å installere batteripakker for å optimalisere motorbelastningen på nybygg i fiskeflåten, er det begrenset hvilken effekt slike tiltak gir. Det finnes ingen snarveier for store klimagassreduksjoner for fiskeflåten. Reduksjonene må derfor komme gjennom en målrettet strategi. Mange bekker små, blir en stor å.

Det var derfor skuffende at regjeringen i klimameldingen foreslo å ta bort kompensasjonsordningen for CO2-avgiften. Så lenge det ikke er alternative energikilder, har dette bare et formål, å øke statens inntekter. Heldigvis er det fremmet forslag fra opposisjonen om å beholde kompensasjonsordningen slik at regjeringen forhåpentligvis får stortingsflertallet mot seg.

 

Kvotemeldingen                             

Kvotemeldingen skulle skape en fremtidsrettet fiskeripolitikk og forutsigbarhet, men endte med det motsatte. Jeg vil gå så langt at jeg vil kalle meldingen og behandlingen i stortinget som en stor fiasko. 

Stortinget sendte det meste av meldingen tilbake til regjeringen, med krav om at enkelte av forslagene skulle konsekvensutdredes før politikken kunne iverksettes. Fortsatt er sentrale rammevilkår uavklart.

Fiskebåt har brukt store ressurser på å følge opp problemstillinger i kvotemeldingen. Etter mye arbeid fikk vi stanset forslaget om å innføre en statlig kvotebank. Som motytelse måtte vi akseptere at det innføres en ny fiskeriavgift, som er en fiskal avgift for å gi staten nye inntekter. 

Skal vi gjøre store investeringer for å nå miljømål og øke vårt bidrag til BNP, må vi få en avklaring på viktige rammevilkår. Dette er så viktig at jeg må gjenta det nok en gang.

- Ressursfordelingen må ligge fast.

- Tilbakefall av strukturkvotene til fartøygruppene.

- Deltakerlov og fiskesalgslagslov ligger fast.

Forhåpentligvis er også opposisjonspartiene konstruktive bidragsytere.  Jeg håper fortsatt på et bredt politisk forlik. Næringen fortjener det. Vi har stolt på politiske forsikringer, og skapt dagens lønnsomme næring. 

 

Internasjonale avtaler

Norge forhandler årlig om milliardverdier i kvoteforhandlingene med andre land. Det er viktig at Norge i disse forhandlingene står fast på prinsippet om sonetilhørighet for fordeling av fiskebestander. Norge må opptre langsiktig, selv om dette på kort sikt kan utfordre prinsippene forvaltningen hviler på. Har sagt det før og sier det igjen, Norge skal ikke søke konflikt i internasjonale fiskeriforhandlinger, men må være villig til å ta konflikt for å ivareta norske langsiktige interesser. Jeg er tilfreds med at fiskeripolitiske myndigheter har god dialog med næringen i internasjonale fiskeriforhandlinger.

Noen bestander har mistet miljøsertifiseringen for en periode. Vi kan dermed risikere en lavere pris for produktene våre. Norge må tenke langsiktig og opprettholde sin rettmessige andel. Å miste sertifiseringen er en pris vi som næring må tåle i dagens forhandlingssituasjon.

 

Brexit

Brexit-avtalen ble undertegnet i julen. Forhandlingene om fiskeriavtaler mellom EU, Storbritannia og Norge startet på nyåret og ble delvis landet sist uke. Norge har inngått en bilateral kvoteavtale med EU, og er enighet om en trepartsavtalen mellom EU, Storbritannia og Norge om felles forvaltning av bestandene i Nordsjøen. Dessverre har det ikke lykkes å få på plass avtale mellom Storbritannia og Norge, og det ser vanskelig ut.

Storbritannia krever betaling for soneadgang. Fiskebåt vil ikke kunne anbefale at Norge skal betale for soneadgang i Britiske farvann. Dagens fordeling forutsetter full gjensidig soneadgang. Uten soneadgang må Norge fastsette en høyere andel av fellesbestandene, ikke minst for makrell. Vi både kan og vil fiske den prosenten Norge fastsetter, dersom enighet ikke oppnås.

 

Arealkonflikter - Samlet arealplan for utnyttelsen av hav arealene

Fiskerinæringen har levd med petroleumsnæringen i over 50 år, og det har vært utfordringer med å få til en akseptabel sameksistens mellom næringene. De største utfordringene har vært knyttet til båndlagt areal og seismikk og fiskerinæringen har ofte måtte vike ved konflikter.

Myndighetene ønsker betydelig satsing på næringer som offshore oppdrett, marin gruvedrift, og ikke minst en storstilt utbygging av vindkraftverk til havs. Konkurransen om arealet vil derfor tilspisse seg ytterligere i tiden fremover. Det er spesielt urovekkende når viktige gyteområder for NVG silda blir oversett slik som i Havsul 1 prosjektet.

Vi gjentar vårt krav om en samlet arealplan for utnyttelsen av havområdene og at fiskeriinteressene må ha innsigelse rett.

 

Subsidiering

Jeg registrerer en gryende politisk debatt om at fiskeressursene skal subsidiere norsk foredlingsindustri. Sjømat Norge sier nei takk. Fiskerne sier nei takk. De som ser at Norge er tjent med frihandel og ikke proteksjonisme gjør klokt i å si nei takk. I Stortingsmelding nr. 10 (2015-2016) om en konkurransedyktig sjømatindustri skriver Nærings- og fiskeridepartementet at det bør legges til rette for at mest mulig av fisken kan omsettes i velfungerende auksjonsmarkeder. Det er jeg enig i. Subsidiering vil skade næringen og Norge på lang sikt.

Ved automatisering, robotisering og utvikling av ny teknologi i foredlingsindustrien og nedbygging av handelshindringer tror vi på en reell økning av verdiskapningen i Norge innen videreforedling. La oss håpe dette blir attraktive arbeidsplasser for norske arbeidstakere.

 

Ressursforskning

Fiskebåt bruker betydelige ressurser på forskning og samarbeid med forskningsmiljøene. Fiskebåt har ansatt en ressursforsker som hele næringen har hatt glede av, og administrasjonen bruker mye av sine ressurser på å bedre dagens ressursforskning. Kort fortalt, sikrere forskningsdata er lik høyere kvoter.

En økt innsats for å høste av lodderessursen i Barentshavet står høyt på agendaen.

Økt satsing på ressursforskning er velanvendte penger. 

 

Ressurskontroll og sosial bærekraft

Å ha en tillitsvekkende kontroll med ressursuttaket er viktig for å sikre et bærekraftig uttak, for å sikre like konkurransevilkår, og ikke minst for omdømmet vårt. Vi skal tåle å bli sett i kortene. Sosial bærekraft er en sentral premiss for en attraktiv og profesjonell næring.

 

Organisasjon

Fiskerinæringa er inne i en brytningstid. Vi har sett de siste årene at med økt lønnsomhet så øker interessen for næringa fra samfunnet for øvrig, og ikke minst det politiske miljø. Det stilles flere krav, og det er forventninger om at næringen bidrar enda mer til velferdssamfunnet. Situasjonen krever at næringa har velfungerende organisasjoner og at disse organisasjonene trekker samme vei.

Enkelte fylkeslag vil ikke fellesskapet sitt beste. De spiller på populistiske krefter som ønsker omkamp om ressursfordelinga, og bruker all sin kraft for å torpedere enstemmige vedtak i Norges Fiskarlag. Dette svekker fiskerne som gruppe og det svekker Fiskarlaget.

Fiskarlaget står i fare for å bli marginalisert-rett og slett – en lite relevant aktør. 

Fiskebåt har vært lojal mot Fiskarlaget. Dette har medført at vi har vunnet frem i noen saker, men også måtte tåle å gi fra oss verdifulle kvoteresurser i de store kompromissene som har vært forhandlet frem gjennom mange runder. Hvis vi kommer i en situasjon der disse kompromissene settes i spill, og det svekker hele Fiskarlagssytemet kan ikke vi sitte stille å se på dette. Vi har tross alt en hel fiskerinæring å ta vare på. De seriøse aktørene som driver denne næringen, kan ikke la noen personligheter samt en del med frimedlemmer i ett fylkeslag bestemme utvikling og retning.

Jeg mener at Fiskebåt, Fiskarlaget, Sjømannsforbundet og Sjømat Norge har mange saker som er i felles interesse. Ut i fra dette hadde det vært naturlig med et tettere samarbeid der villfisknæringen diskuterte seg frem til felles ståsted før en gikk i ut til politikere og samfunn for øvrig og frontet sine syn. 

Jeg reiser spørsmålet om ikke tiden er inne for et nærmere samarbeid mellom Sjømat Norge og Fiskebåt samt den delen av Norges Fiskarlag som fortsatt ser seg tjent med en sterk næringsorganisasjon.

 

Takk for samarabeidet

Jeg vil benytte anledningen til å takke for godt samarbeid i året som har gått siden sist vi var samlet her. 

Takk til politiske myndigheter- Stortinget, departement, politiske partier. Og takk til Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet og andre myndighetsorgan. Takk til samarbeidende organisasjoner.

Så vil jeg ikke minst takke medlemmene for vel utført arbeid på havet og for kontakten vi har hatt om ulike spørsmål. Takk for at dere er gode ambassadører for næringen og Fiskebåt. Takk også til styret og andre tillitsvalgte, samt vår hardt arbeidende og kompetente administrasjon i Fiskebåt, for godt samarbeid det siste året.

Lykke til med årsmøtet!