Janne Grethe Strand Aasnes tar over etter Paul Harald Leinebø, etter at ho i desember blei valt som styreleiar i Fiskebåt Vest, og dermed representerer regionlaget i styret i Fiskebåt. Kjetil Holmeset tar over plassen etter Knut Roald Holmøy som går ut av styret etter åtte år.

 

Les styreleder Jonny Berfjord sin tale til årsmøtet nederst i artikkelen.

 

Styret i Fiskebåt er no samansett slik;

Jonny Berfjord, leiar
Solveig Strand, nestleiar
Per William Lie
Eldar Farstad
Marius Ytterstad
Stig Østervold
Sigvald Berntsen
Helge Olav Vikshåland
Janne Grethe Strand Aasnæs
Kjetil Holmeset
Kristin Remøy (1. vara og fast møtande i styret).

Årsmøtet som blei gjennomført digitalt behandla elles kun ordinære årsmøtesaker.

 

Her kan du lese Fiskebåt sin årsrapport for 2021.

  

Styreleiar Jonny Berfjord sin tale til årsmøtet i Fiskebåt

Først så har jeg gleden av å ønske dere alle velkommen til årsmøtet i Fiskebåt. Dessverre så blir det også i år elektronisk årsmøte på grunn av covid, men vi håper at neste gang så skal vi endelig møtes. Da vi måtte ta beslutningen ble det spådd en smittetopp i denne tiden. Smittetoppen er vel her, men heldigvis er sykdomsforløpet betydelig mildere. La oss håpe at vi ser begynnelsen på slutten denne gang.

 

Året 2021

Nok en gang har vil lagt bak oss et bra år i havfiskeflåten. Torskesektoren har til tross for covid levert gode resultater. Det samme har også pelagisk sektor. Dette viser hvor fantastiske bærekraftige produkter vi har. Flåten har måtte håndtere betydelige endringer der vi har manglet adgang - først og fremst i britisk sektor. Dette har gitt utfordringer for mange, men som har blitt håndtert bra. Jeg har lyst å nevne spesielt den pelagiske flåten som har gjort en formidabel innsats på makrellen, og beviste at Norge har rettmessig krav på høyere andel av denne viktige resursen.

 

Kvotemeldingen

Den forrige regjeringen sin kvotemelding ble mildt sagt en skuffelse. Den skapte flere usikkerhetsmomenter for vår viktige næring enn den avklarte. 

Fiskerinæringen trenger forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet, skal den utvikle seg til beste for kysten og landet. Da må vi få viktige avklaringer som bygger videre på dagens fiskeripolitikk. Vi registrerer at dagens regjering har startet arbeidet med kvotemeling 2.0. Vi har forhåpninger om at den gir oss viktige avklaringer og gir oss stabilitet inn i fremtiden. Og at de avklaringer som kommer bygger på en brei politisk enighet i Stortinget.

 

Grønt skifte

Fiskebåt har lenge tatt en proaktiv rolle ovenfor myndigheter i det grønne skifte. Alle i vår næring er interessert i å redusere utslippene. Problemet er imidlertid å finne ny teknologi for å skifte ut fossilt drivstoff i havfiskeflåten. 

Vår tilnærming så langt, har vært at mange små tiltak til sammen gir en gevinst. Det er flåtefornying, bedre fiskerireguleringer slik som kvotebytte, og slumpfisk ordninger osv. Så bør vi selvfølgelig støtte de som går foran med å utvikle ny teknologi. 

Vi er klare på at dagens refusjonsordninger må beholdes helt frem til vi har alternativ. Hvis ikke så vil en se redusert fiske på ellers viktige matressurser for verden. For husk - det er ingen matvarer som slår våre produkter i miljøavtrykk. Redusert fiske kan bety økt utslipp i matproduksjon andre steder.

 

Internasjonalt samarbeid

Vi står i en situasjon med manglende enighet knyttet til forvaltningen og fordelingen av viktige fiskebestander. I nord har vi utfordringer knyttet til fisket i Svalbardsonen, Smutthullet og Smutthavet. I pelagisk sektor er det manglende eller mangelfulle avtaler.

Vi kan håpe at vi i løpet av 2022 oppnår fremskritt på disse punktene. Både med avklaringer med EU knyttet til deres kvoterettigheter i Barentshavet/Svalbard/internasjonalt farvann, og i pelagisk - der vi starter opp med nye forhandlinger på makrell allerede i mars. Dernest de øvrige pelagiske bestandene.

Uten fremdrift mener jeg at Norge må utrede muligheten for å utvide de økonomiske sonene for å oppnå en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene og sikre kyststaters rett til å høste av vandrende bestander.

 

Vindkraft

Fiskerinæringen har i 50 år levd med arealkonflikter til andre næringer. I noen områder har dette vært utfordrende for vår næring. Når politikere sier at dette har vært en god sameksistens, så er det historieforfalskning.

Nå ser vi at havvind og offshore oppdrett kan komme som nye konkurrenter på våre fiskefelt. Her er Fiskebåt klokkeklar. Vi kan ikke si kategorisk nei til disse næringene, men fiskeri må ha forrang på sine viktige områder, og vi kan ikke bygge ut havvind uten at vi får mer kunnskap om påvirkningen disse installasjonene har på livet i havet.

 

Utfordringer

Fiskebåt har mange utfordringer på veien fremover. 

Våre folk som møter i landsstyret i Norges Fiskarlag rapporterer ofte tilbake om at prinsipper som er viktig for Fiskebåt stadig blir utfordret. Stabilitet i kvotefordeling er et stikkord. 

I den pågående omorganiserings-arbeidet som foregår i Fiskarlaget har vi vært tydelig på at fremtidig organisering må innbefatte:

  • En tredeling av representasjonen, der hvert medlemslag har en tredjedel av medlemmene i landsmøtet og landsstyre.
  • Stabilitet i kvotefordelingen
  • Organisasjonsfrihet. Fartøyene må selv få velge hvor de skal være medlemmer.

 

For å ivareta interessene til Fiskebåt sine medlemmer,  er utfordringene mange og ofte komplekse. Jeg vil derfor foreslå for styret at Fiskebåt tar en full organisatorisk gjennomgang i løpet av 2022. Dette for om mulig, ytterligere å styrke organisasjonen vår for den fremtiden som kommer. I dette arbeidet er det mitt håp å kunne engasjere så mange som mulig av både medlemmer, men også administrasjonen.

Så vil jeg til slutt takke alle medlemmer for godt utført arbeid på havet, forvaltning og andre organisasjoner for godt samarbeid.