Gjert E. Dingsør, ressursforsker i Fiskebåt.

 

På grunn av utestengelse har Russland ikke levert toktresultater eller aldersoppløste fangstdata til ICES i 2022, men totalfangster for 2021 er rapportert og benyttet. Manglende russiske data er antatt å ha liten betydning for kvoterådene.

 

Norsk vårgytende sild: ICES anbefaler i henhold til den vedtatte forvaltningsplanen mellom Norge, EU, Færøyene, Island og Russland en totalfangst inntil 511.171 tonn i 2023, ned 15% fra avtalt kvote for 2022. Bestanden er i god biologisk forfatning og det er den sterke 2016 årsklassen som bidrar mest til bestanden. Ved å summere de nasjonale kvotene beregner ICES at ca. 828 tusen tonn fangstes i 2022, som tilsvarer en fiskedødelighet på 0,19. Dette er over FMSY (0,157) og FMGT (0,14), sistnevnte er målet i høstingsregelen.

Bestanden er i en fallende trend og på grunn av svake årsklasser etter 2016 er det ventet at bestanden vil fortsette å minke. ICES predikerer at bestanden vil komme under tiltakspunktet MSY Btrigger i 2024, selv om totalfangsten begrenses til kvoterådet. Videre overfiske vil forverre denne situasjonen.  

 

Makrell: ICES anbefaler i henhold til MSY tilnærmingen en totalfangst inntil 782.066 tonn i 2023, som er ned 2% i forhold til rådet for 2022 (794.920 tonn). ICES vurderer fiskepresset i 2022 til å være 0,36 som er over FMSY (0,26), og likt føre-var nivået Fpa. Gytebestanden er predikert til å være 3,68 millioner tonn i 2023 som er godt over MSY Btrigger på 2,58 millioner tonn. ICES forklarer nedgangen i anbefalt kvote med en negativ trend i bestanden grunnet høyt fiskepress. Gode 2019 og 2020 årsklasser bidrar til å holde gytebestanden på et stabilt nivå.

Enkelte av tidsseriene som brukes i bestandsvurderingen er korte og nye år med data kan endre den interne vektingen i modellen. Tråltoktet har stor variasjon i estimatene og har minst innflytelse på estimatene. Eggtoktet har et nytt estimat i 2022 (26% høyere enn i 2019), men tidsserien har fremdeles en negativ effekt på gytebestandsestimatet. Merkedataene, som også trekker gytebestandsestimatet ned, har størst innflytelse utenom fangstdataene.

 

Kolmule: ICES anbefaler i henhold til MSY tilnærmingen en totalfangst inntil 1.359.629 tonn i 2023, opp 81 % fra avtalt kvote for 2022. Bestanden er i god biologisk forfatning og gytebestanden er predikert til å være 6,6 millioner tonn i 2023. Summen av nasjonale kvoter tilsier at fangsten i 2022 vil være 1,11 millioner tonn. Dette tilsvarer en fiskedødelighet på 0,37, som er over FMSY og Fpa (0,32). Hvis rådet følges er det ventet at bestanden vil vokse frem mot 2024 på grunn av 2020 årsklassen som er estimert til å være rekordstor.

Norge, UK, EU, Færøyene og Island vedtok i 2021 en forvaltningsplan for kolmule. Forvaltningsplanen er identisk med den som var testet og godkjent av ICES i 2016, med unntak av paragraf 6b som sier at stabilitetsklausulen på +25% ikke skal gjelde hvis kvoterådet basert på FMSY fører til en økning i TAC på mer enn 40%. ICES har konkludert med at siden paragraf 6b ikke er testet og godkjent av ICES så kan ikke rådet ta utgangspunkt i forvaltningsplanen. ICES sin standard prosedyre er da å bruke MSY tilnærmingen som i dette tilfellet gir et identisk kvoteråd.

 

Vestlig hestmakrell: ICES anbefaler i henhold til MSY tilnærmingen en nullfangst i 2023, ned 100% i forhold til rådet for 2022. Bestanden er under Blim og er ikke ventet å komme over i 2024, selv med nullfangst. Bestanden har vært på et lavt nivå lenge og bestandsmodellen har en tendens til å overestimere gytebestanden.

 

Hestmakrell i Nordsjøen: ICES anbefaler i henhold til føre-var tilnærmingen en totalfangst inntil 8969 tonn i 2023, på samme nivå som rådet for 2022. Det er ikke definert referansepunkt for bestandsstørrelsen, men den relative indeksen er på et lavt nivå.

 

Kvoterådene finner dere også på HI sine sider her.