Under kan du lese heile talen til styreleiar Jonny Berfjord

Klikk her for å følge årsmøtet direkte.

Her kan du sjå heile programmet for møtet.

 

Styreleder Jonny Berfjord sin tale til årsmøtet

Ordfører, statsråd, stortingsrepresentanter, delegater, medlemmer og gjester. Det er en stor glede å ønske velkommen til det 73. årsmøtet i Fiskebåt. En lokalt forankret distriktsnæring – med røtter i saltvannet...

Det er ingen ting som kommer av seg selv. Det har vært mye slit for fiskerne og kystbefolkningen opp gjennom tidene. De som lever ved og på havet har bidratt sterkt til at Norge har blitt et av verdens beste land å bo i. At Norge rår over store naturressurser både over og under havbunnen og høster av disse, kan vi i første rekke takke fiskerne og kystbefolkningen for. Det var deres innsats på havet som ga Norge legitimitet til sokkelen og eierskap til ressursene i havet. På og under havbunnen. Det var også fiskere og fangstmenn som ga grunnlag for å norsk jurisdiksjon over landområder i Arktis og Antarktis som i dag er et viktig grunnlag for norsk nordområde politikk.

Vi har fortsatt mange pionerer i næringen, som tenker nytt, utfordrer etablerte sannheter og tør satse på det ukjente. Som linefartøyet Loran, som utforsket farvannene rundt Jan Mayen, og fant drivverdige forekomster av torsk og blåkveite. Dette kan bli et spennende supplement til øvrige driftsmønstre.

Vi glemmer ofte historien, men den er viktig å ha med seg, når framtidens rammevilkår skal utvikles. Få ville ha en bit av norsk fiskerinæring før 1990. Men etter at fiskerne selv har tatt kostnaden ved å redusere overkapasitet og oppnå lønnsomhet, er det nå mange som vil ha en del av næringen. Det er dessverre ikke plass til alle, og det er heller ikke grunnlag for svekkelse av flåtens rammevilkår om miljømålene skal nås.

Året 2018 har vært et godt år for fiskeflåten. Til sammen ble det eksportert sjømat fra Norge til resten av verden for 99 milliarder kroner. Nesten en tredjedel av dette (28 %) kommer fra fiskeri. Ressursene, marked, valuta, bunkerspriser og rente, har alle spilt på lag med sjømatnæringen.

Takk til alle som har bidratt. Fiskere, forvaltning, forskere, politikere, forretningsforbindelser i sjømatnæringen, verfts- og utstyrsindustrien.

Næringen står i ventemodus og venter på avklaringer rundt sentrale rammevilkår for utøverne i fiskeflåten. Skal vi gjøre store investeringer for å nå miljømål og øke vårt bidrag til BNP, må vi ha sikkerhet for rammevilkårene. En flertallsregjering gir en unik mulighet til å oppnå nødvendige politiske avklaringer. Forhåpentligvis kan flertallsregjeringen også bidra til at opposisjonspartiene kan bli konstruktive bidragsytere. Alternativet er at de blir satt på sidelinjen, og ikke får bidra med sine synspunkter. Jeg konstaterer at regjeringens plattform for fiskeri, er svært godt mottatt. Jeg håper på et bredt politisk forlik.

Stikkord fra regjeringsplattformen er;

- Ressursfordelingen ligger fast.

- Deltakerlov og fiskesalgslagslov ligger fast.

- Økt verdiskapning.

- Tilbakefall av strukturkvotene til fartøygruppene.

- Uendret kvotetak, ingen strukturering under 11 meter. 

At regjeringen slår fast at kvotetakene ikke skal endres lever vi godt med, selv om det i en skiftende verden bør være dynamiske virkemidler. Kvotetakene er i dag i tråd med Fiskebåts anbefalinger. Samtidig tilsier uendrede kvotetak at regjeringen har lagt bort forslag om ressursrenteskatt i fiskeriene. Det er i så fall en klok beslutning som jeg vil kommentere senere i dag.

 

FISKERIPOLITIKKEN

Bred politisk enighet om stabilitet i kvotefordelingen mellom fartøygruppene har vært den viktigste suksessfaktoren for overgangen fra en subsidiert næring til en lønnsom fiskeflåte. Jeg er enig i behovet for å forenkle dagens kvotesystem, og å skape ro og stabilitet rundt strukturordningene for fiskeflåten.

Det er imidlertid viktig at arbeidet med et nytt kvotesystem skjer med utgangspunkt i premissene som er nedfelt i dagens kvotesystem, og som næringsutøverne har innrettet seg etter. Dette gjelder ikke minst stabilitet i kvotefordelingen, og tilbakefall av strukturkvoter til fartøygruppene. Her leverer regjeringen på alle punkt i regjeringsplattformen.

Jeg vil understreke betydningen av norsk tilstedeværelse i nordområdene. Fiskerinæringen har historisk vært den viktigste aktøren i nordområdene, noe som har gitt Norge forvaltningslegitimitet. Fiskerinæringen vil også i fremtiden være en viktig aktør i disse områdene. I dette perspektivet er det viktig at fiskerivirksomheten ikke blir nedprioritert til fordel for annen aktivitet og interesser. Vi aksepterer ikke at ny aktivitet skal svekke våre muligheter til å utøve fiskeriene, hverken i nord eller på andre tradisjonelle fiskefelt.

Vi lever av fisken i havet. Den bryr seg lite om grensene for de økonomiske sonene. Norge forhandler årlig om milliardverdier i kvoteforhandlingene med andre land. Det er viktig at Norge i disse forhandlingene står fast på prinsippet om sonetilhørighet for fordeling av fiskebestander. Norge må opptre langsiktig, selv om dette på kort sikt kan utfordre prinsippene forvaltningen hviler på. Sagt det før, og sier det igjen: Norge skal ikke søke konflikt i internasjonale fiskeriforhandlinger, men må være villig til å ta konflikt for å ivareta norske langsiktige interesser. Jeg er tilfreds med at fiskeripolitiske myndigheter har god dialog med næringen i internasjonale fiskeriforhandlinger, og en Fiskeriminister som setter foten ned.

Marked

Om halvannen måned skal Storbritannias tilknytning til EU være avklart, og om de eventuelt har en avtale eller ikke. Norge er ikke part i dette skilsmisseoppgjøret, men for oss er det likevel viktig å ha et godt naboforhold både til Storbritannia og EU. EØS-avtalen regulerer vårt forhold til EU, mens mye er uavklart i forhold til Storbritannia. Vi får håpe på en myk Brexit, gjennom en avtale og ikke en hard Brexit uten avtale. Det ser ikke lyst ut om ikke EU revurderer sitt standpunkt i forhold til å reforhandle avtalen som Parlamentet avviste. 

Storbritannia er et viktig marked for norsk fisk, særlig i forhold til filet. Farvannene rundt Storbritannia er viktige fiskefelt for norske fiskere, som NØS er det for engelske og skotske fiskere. Regjeringen har i samarbeid med næringsorganisasjonene gjennomgått ulike scenario, både med hensyn til handel og fremtidig fiskerisamarbeid. På den måten får vi best mulig grunnlag når vi skal jobbe videre med de gjensidige rammevilkårene, både til hverandres økonomiske soner og det viktige markedet i UK etter en Brexit.

KLIMAPOLITIKKEN

Utslippene av klimagasser fra fiskeflåten er betydelig redusert de siste årene, og skyldes i hovedsak utfasingen av klimaskadelige kjølemedier, fornying og reduksjon av antall fiskefartøy. Fiskebåt har i regi av FHF utarbeidet et klimaveikart for å redusere utslippene fra fiskeflåten i perioden 2005 – 2030. Målene skal nås ved å ta i bruk energieffektiv teknologi og nye energibærere, samt en fiskeripolitikk som i større grad vektlegger klimahensyn.

Fiskeflåten har en driftsprofil som i stor grad kan sammenlignes med utenriksfart. Driftsmønsteret setter klare grenser for hvilke utslippsreduserende tiltak som kan gjennomføres. Fiskeflåten har i dag ikke noe reelt alternativ til fossilt drivstoff. Selv om det blir stadig vanligere å installere batteripakker for å optimalisere motorbelastningen på nybygg i fiskeflåten, er det begrenset hvilken effekt slike tiltak gir. Det finnes ingen snarveier for store klimagassreduksjoner for fiskeflåten, slik som for ferjene. Reduksjonene må derfor komme gjennom en målrettet strategi som foreslått i veikartet. Mange bekker små, blir en stor å.

I statsbudsjettet for 2019 varsler regjeringen at fiskeflåten vil få full CO2-avgift fra 1. januar 2020, med mindre det partssammensatte utvalget innen 1. april 2019 fremmer forslag som gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner. 

Økt CO2-avgift for fiskeflåten vil i liten grad utløse utslippsreduserende tiltak. 

Det vil derimot kunne gi en uheldig endring i fiskeflåtens atferd. Endringene vil i første rekke være større fangstinnsats i gytesesongene, når fisken er lett tilgjengelig, og bortfall av fiskerier med lav lønnsomhet. En slik utvikling bryter med målsettingene i fiskeripolitikken om å høste tilgjengelige ressurser, og utvide fangstsesongene av hensyn til fiskeindustrien på land. 

Dersom det er regjeringens målsetting å utnytte tilgjengelige klimavennlige ressurser i havet, og satse på slike fornybare ressurser, vil det viktigste virkemidlet for å redusere klimautslippene fra fiskeflåten finnes i fiskeripolitikken, og ikke i avgiftspolitikken. Fiskebåt er imidlertid positiv til at regjeringen har varslet at den vil kompensere fiskeflåten for økt CO2-avgift.

La oss få vise at vi kan redusere utslippene og nå miljømålene uten økte avgifter. Det vil tjene miljøet og det vil tjene nasjonen.

BEREDSKAP I NORD

I romjula (28. desember) fikk vi nok en påminnelse om hvor sårbare selv store fiskebåter kan være i forhold til de ekstreme vær- og klimaforholdene i nordområdene. Tråleren Northguider fra Austevoll var på rekefiske ved Hinlopenstredet på nordøstkysten av Svalbard, da den fikk problemer og gikk på grunn. Heldigvis var det flyvær for de to redningshelikoptrene som er stasjonert i Longyearbyen slik at alt mannskapet kom i sikkerhet. 

Takk til redningstjenesten! 

Vi setter stor pris på dere. Det er samtidig en tankevekker at Sysselmannen sin båt, Polarsyssel, ligger i vinteropplag, på grunn av at den mangler isklasse, og derfor ikke kunne hjelpe til med verken redning av mannskap eller berging av fartøy. Det er uakseptabelt at Kystvakta ikke har fått på plass en helikopterløsning, som ville være et viktig bidrag for tryggheten til de som er på jobb i Barentshavet. Det er også uakseptabelt at sysselmannen ikke disponerer fartøy med isklasse, som kan være tilgjengelig til enhver tid. Som fiskere må vi forvente at Norge har en beredskap som fungerer i nord hele året. Helikopter er ofte det eneste som kan redde liv når det skjer forlis eller andre alvorlige hendelser på havet.

OMSETTING - AUKSJON

Som tidligere sagt ble det i 2018 eksportert sjømat for nær 100 milliarder kroner. Det har vært en sammenhengende vekst siden 2012. Dyktige fiskere, sjømatprodusenter og ansatte i tilknyttede næringer har skapt disse verdiene. 

Sjømatnæringen er lokalisert langs hele kysten vår og de fleste rederier og sjømatbedrifter er hjørnesteinsbedrifter lokalsamfunn rundt om på vår langstrakte kyst. En sjømat næring som går godt, gir mange positive utslag for disse lokalsamfunna. Overskuddblir reinvestert i sjømatnæringene og i andre næringerpå kysten, som igjen gir ny aktivitet i distriktene.

Registrer imidlertid fra ulike hold at det tegnes et mere dystert bilde av situasjonen langs kysten. Vi får høre at på grunn av feilslått fiskeripolitikk så oppfyller ikke vi fiskerne samfunnskontrakten.

Flåteleddet blir kritisert for å hindre bearbeiding og verdiskaping. Bildet er nok langt mer nyansert. Argumentasjonen blir heller ikke bedre, når de som kritiserer står for den største eksporten av fersk ubearbeidet hvitfisk, og likeså eksport av ubearbeidet laks. Verden er ikke svart-hvit. 

Realitetene er heldigvis en helt annen. Det går godt langs kysten. 

Sysselsettingen er høy og det er også lønnsomheten. Aktiviteten er høy, det er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Alle vil ha en bit av sjømatnæringene. Fantastisk, vi skal ikke mange tiår tilbake før det var krise både i villfisk- og oppdrettsnæringen.

Det har slått meg når jeg har reist langs kysten, det meste av næringsvirksomheten har sitt utspring fra fiskeriene. Lønnsomheten som tidvis har vært i fiskeria er reinvestert i ny virksomhet, både i maritim sektor og i andre næringer. Fiskerne lever og bor langs kysten, og er opptatt av at lokalsamfunnene skal være attraktive plassar å leva og bo i. Små og store rederi har såvisst oppfylt samfunnskontrakten.

I Stortingsmelding nr. 10 (2015-2016) om en konkurransedyktig sjømatindustri skriver Nærings- og fiskeridepartementet at det bør legges til rette for at mest mulig av fisken kan omsettes i velfungerende auksjonsmarkeder. Dette vil gi en samfunnsøkonomisk effektiv allokering av ressurser og en høyest mulig verdiskapning.

Jeg er enig i det departementet skriver i denne sammenheng, men ser og forstår også realitetene. 

La meg oppsummere realitetene;

- En stor andel av fiskekvotene er underlagt leveringsplikt til bestemte regioner. 

- En betydelig andel er ikke på auksjon fordi fiskere og foredlingsanlegg har direkte avtaler. 

- En markant andel av hvitfiskkvotene er eid av vertikalintegrerte selskap som i stadig større grad foredler/eksporterer eget råstoff.

- Deler av industrien ønsker å investere i fiskefartøy. Resultatet blir enda mindre råstoff på det åpne markedet.

- En mindre andel overtas av fiskerne selv. Det kan skyldes at foredlingsindustrien ikke er villig til å betale en pris som fiskerne forventer, men dette utgjør en liten andel.

- Fiskeindustrien er ikke konkurransedyktig på grunn av kostnadsnivået.

-Langsiktige leveringsavtaler er foreslått av landindustrien. Resultatet er igjen mindre råstoff på auksjonsmarkedet.

Fellesnevneren for industriens forslag de siste tiårene er mindre råstoff på det åpne markedet. 

Et velfungerende auksjonssystem for fisk ville være det optimale for omsetningen av villfisk. Da kunne produsentene konkurrert på like vilkår om råstoffet fra fiskeflåten. 

Fiskebåt ønsker en råstoffauksjon, forutsatt at det er en velfungerende markedsplass. Dersom en stadig mindre andel blir solgt på auksjon, vil denne markedsplassen tape sin betydning. Vi arbeider for at mest mulig av råstoffet bør omsettes på auksjon. Vi er oss bevisst på at fiskernes veivalg på mikro nivå, kan få betydning for makroresultatet. Om fiskerne i betydelig grad etablerer vertikalintegrerte selskap, så vil det kunne få politisk betydning for de framtidige rammevilkårene.

Norge er tjent med at alle deler av sjømatnæringen må forholde seg til konkurransen fra aktører som driver mer kostnadseffektivt og lønnsomt. 

Ved automatisering, robotisering og utvikling av ny teknologi i foredlingsindustrien og nedbygging av handelshindringer tror vi på en reel økning av verdiskapningen i Norge innen videreforedling. La oss håpe dette blir attraktive arbeidsplasser for norske arbeidstakere.

 

HI, ICES OG FORSKNINGSSATSING

Fiskerinæingen, myndighetene og Havforskningen har i dag et utstrakt og tett samarbeid. Vi har fått Faglig utvalg for ressursforskning og vi møtes ofte i andre sammenhenger, og HI stiller opp når vi ber om det.  Jeg opplever at dette medfører kontinuerlig forbedringer både i relasjoner og i forskning.

Alikevel så har vi en vei å gå. Det kan være mange grunner til det. Det kan være at HI ikke har de resurser de trenger, det kan være at naturen endrer seg så fort at langsiktig forskning ikke henger med og det kan også være manglende toktdekning på grunn av politiske forhold. Tiltross for dette ønsker jeg å gi honnør til HI for den endringsvilje som de viser.

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er etter min mening langt mere krevende å forholde seg til. 

ICES gir råd om våre fiskebestander i henhold til en føre-var tilnærming. Kvoteråd for en bestand utformes slik at gytebestanden med høy sannsynlighet holdes over et bestemt nivå. I 2013 innførte ICES at alle forvaltningsplaner som forvaltere ønsker å benytte, skal evalueres og godkjennes i henhold til ICES sine føre-var kriterier. ICES klassifiserer en forvaltningsplan som føre-var hvis det er maksimalt 5% sannsynlighet for at gytebestanden går under Blim. Jeg mener at ICES har gått for langt i sin føre-var tilnærming, og i tillegg inntatt en forvalterrolle.

Forvaltningen av våre fiskebestander har som mål at fiskeriene skal være bærekraftige og det er et ønske om å maksimere det gjennomsnittlige langtidsutbyttet (MSY). Dette er ikke forenelig med ICES sin tilnærming og strenge fortolkning av føre-var. 

Betydningen av lavt fiskepress og en stor bestand blir vektlagt for høyt i modellene. Alle forutsetninger gir også rom for en subjektivitet som kan påvirke resultatet. Dessverre er det ofte slik at konservative og forsiktige valg, og ikke middelverdiene, er overrepresentert i ICES sine forutsetninger. Dette er uheldig for arbeidets legitimitet og strider mot ICES sin målsetning om å gi objektive råd og en MSY tilnærming.

Mitt syn er at ICES, i likhet med andre internasjonale rådgivningsorgan, bør gi råd etter en MSY tilnærming som ikke er iblandet strenge føre-var kriterier. Verden går glipp av verdifull fisk fra våre felles bestander på grunn av at ICES har påtatt seg en føre var rolle som går over i en verne rolle.

Det er på tide at forvalterne tar stilling til kriteriene som rådene skal gis etter. I dag har ICES definert kriteriene, noe som er uheldig for ICES sin legitimitet og for rådgivningen.

Fiskebåt bruker betydelige ressurser på forskning og samarbeid med forskningsmiljøene. Til beste for hele næringen, og til beste for forskningen. Jeg vil ta en initiativ ovenfor resten av næringen for å diskutere om vi kan øke innsatsen ytterligere.

Til slutt vil jeg si til fiskeriministeren. Jeg konstaterer at HI ikke har tilstrekkelige midler til å gjennomføre sine oppgaver på en god måte. Senest kom det til syne gjennom et redusert loddetokt i Barentshavet. Ressursforskning er vel anvendte penger, en krone investert gir flere tilbake. Det er vår felles oppgave å sørge for at finansministeren forstår dette.

ORGANISASJON

Fiskerinæringa er inne i en brytningstid. Vi har sett de siste årene at med økt lønnsomhet så øker interessen for næringa fra samfunnet for øvrig, og ikke minst det politiske miljø. Dette er positivt. Men det krever også at næringa har velfungerende organisasjoner og at disse organisasjonene trekker samme vei.

Det var nok mange som mente at deler av fiskerlaget ikke er så velfungerende som vi skulle ønske oss. Derfor ble det på nytt satt i gang et arbeidet med en ny organisasjonsmodell i Fiskarlaget. Men tradisjonen tro ble også denne modellen skutt ned nok en gang. Dette tiltross for at den nye modellen kunne gitt oss en mere effektiv organisasjon og hadde en mere balansert maktfordeling en dagens Fiskerlag.  Men som vi alle har fått med oss, Fylkesfiskarlagene i nord motsatte seg et demokratisk fattet vedtak fra Landsmøtet i 2017.

Taperne på dette er alle aktive næringsutøvere som trenger en organisasjon som taler deres sak. Våre medlemmer er oppgitte. Frimedlemmer og honnørmedlemmer i Fiskarlagene er de som peker ut den framtidige kursen for Fiskerlaget.

Fiskebåt skal fortsette som konstruktiv samarbeidspartner med ledelsen i Fiskarlaget. Men jeg frykter at beslutningen om å torpedere den nye organisasjonsmodellen ikke vil bidra til å styrke samholdet i Fiskarlaget, ei heller styrke Fiskarlaget som organisasjon.

Mitt ønske var at den foreslåtte modellen kunne ført til et tettere samarbeid mellom kyst og hav, og dermed enda større gjennomslagskraft.  Jeg mistenker at endel aktører ikke ønsket en slik utvikling. 

Jeg mener at Fiskebåt/Fiskerlaget og Sjømat Norge har mange saker som er i felles interesse. Ut i fra dette hadde det vært naturlig med et nært samarbeid der en diskuterte seg frem til felles ståsted før en gikk i ut til politikere og samfunn for øvrig og frontet sine syn. Slik er det dessverre ikke. 

For 3 år siden var vi i denne sal og frontet et felles dokument som sa at Fiskesalgslagslov og deltakerlov lå fast. En kunne derfor samle seg om andre saker.

Jeg opplever at det som har skjedd siden da har vært en sammenhengende omkamp om disse to grunnsteinene i norsk fiskeripolitikk fra Sjømat Norge sin side. Dette har etter min mening ført til organisasjonene som er sentrale i norsk sjømatnæring ikke samarbeider så tett og godt som de burde. Dette beklager jeg, dette tror jeg alle taper på, og det mener jeg at vi må gjøre noe med. 

Nok en gang har regjeringserklæringen slått fast at deltakerlov og Fiskesalgslags lov ligger fast. Putter vi disse sakene til side, kan vi sette oss ned og diskutere viktige ting der vi har felles interesse.

AVSLUTNING

Jeg ser fram til gode og konstruktive diskusjoner på dette årsmøtet. Jeg vil benytte anledningen til å takke for godt samarbeid i året som har gått siden sist vi var samlet her. 

Takk til politiske myndigheter- Stortinget, departement, politiske partier. Og takk til Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet og andre myndighetsorgan. Takk til Fiskerlaget sentralt og landsstyret for godt og konstruktivt samarbeid.

Så vil jeg ikke minst takke medlemmene for vel utført arbeid på havet og for kontakten vi har hatt om ulike spørsmål. Takk også til styret og andre tillitsvalgte, samt vår hardt arbeidende og kompetente administrasjon i Fiskebåt, for godt samarbeid det siste året.

La oss sammen ta vare på havet og skape den fremtidsnæring havet gir grunnlag for. La oss sammen bygge næringens omdømme og gjennomslagskraft.

Lykke til med årsmøtet!