- FISKERIBLADET HAR SETT LYSET I TUNNELEN – SYND DET VAR TOGET.

 

Her kan du lese hele innlegget i Fiskeribladet.

Deltakerloven trues ifølge Fiskeribladet av økte kvotepriser og strukturering. Fiskeribladets redaktør anbefaler i avisen den 7 januar følgende;

-Stramme inn/avvikle strukturordningene

-Endre eierskapet til kvotene

-Staten skal eie og auksjonere ut strukturkvotene i fremtiden etter strukturperiodens utløp

-Auksjonere kvotene internt i fartøygruppene, og derigjennom løse prisgaloppen og innføre ressursrente

-Følge Færøyenes eksempel, eller ende opp som danskene
 

Fiskeribladet argumenterer samtidig mot andre løsninger fordi de bryter med forutsetningene bak dagens strukturordninger.

Fiskeribladet har selv glemt en viktig forutsetning bak den fiskerfinansierte struktureringen av fiskeflåten, nemlig at den fremtidige kvotegevinsten skulle bli værende igjen i flåten. Det blir ingen gevinst igjen om staten skal auksjonere gevinsten som er skapt av næringsaktørene. 

At gevinsten skulle bli værende i fartøygruppene har vært en viktig forutsetning for både de næringsaktører som har strukturert og de som ikke har valgt å benytte strukturmulighetene. Aktørene har lagt til grunn at effektiviseringen skulle komme alle fartøyene til gunst etter utløpet av strukturperioden. Det har også Stortinget. Fiskebåt ville heller ikke ha anbefalt en strukturering, dersom kvotegevinsten skulle tilfalle en statlig kvotebank og auksjoneres ut blant næringsaktørene.

Hovedformålet med strukturordningene har vært å bygge ned overkapasitet og legge til rette for å øke lønnsomheten i fiskeriene. Det er ved tilbakefall av strukturkvotene til gruppene den langsiktige kapasitetstilpasningen oppnås. Disponeres kvotene i strid med denne forutsetning vil man på nytt stå overfor en situasjon med en økende overkapasitet i fartøygruppene.

Resultatet av Fiskeribladet anbefaling er med andre ord at de selv bryter grunnleggende forutsetninger i strukturpolitikken og Deltakerloven. Et statlig eierskap og auksjonering, som begrenser fiskernes rettigheter og gir staten eiendomsretten over majoriteten av kvotene, vil være et brudd på både Deltakerloven og strukturforutsetningene.

At forslaget vil løse prisgaloppen på kvotene er også en merkelig påstand. Auksjon er prisdrivende, ikke prisdempende. Ser vi til Færøyene er det jo blant annet kapitalsterke utenlandske aktører som har kjøpt kvoter som har vært auksjonert ut. Også i andre land er det de mest kapitalsterke som vinner kvoteauksjonene. I Norge vil det også være de mest kapitalsterke i de ulike fartøygruppene som vinner auksjonene. I denne sammenheng på bekostning av fellesskapet, som ville ha fått tilført kvotegevinsten etter utløpet av strukturperioden for de enkelte fartøyene.

At vi skal ende opp som danskene er det heller ikke grunnlag for å hevde. Norge har fastsatt regler for eierkonsentrasjon og kvotetak for å opprettholde et spredt eierskap. Kvotetakene er i tråd med Fiskebåts anbefalinger, mens myndighetene har gått noe lengre en våre anbefalinger mht. eierkonsentrasjon, uansett er Norge langt unna danske forhold. Struktureringen de siste tiårene har vært utfordrende for næringen, men dessverre helt nødvendige for at vi skulle bli en attraktiv, konkurransedyktig og lønnsom næring med redusert miljøavtrykk.

Beklager Fiskeribladet, lyset i tunnelen var toget.