Under kan du  lese hele talen til Marius Ytterstad.

Regjeringens forslag til kvotemelding er en av hovedsaken på årsmøtet til Fiskebåt Nord. I talen kom Ytterstad inn på flere kritikkverdige forhold i det forslaget som er lagt fram og som nå er til behandling i stortinget. 

Klimaproblematikk og vindkraft er de andre hovedtemaene under årsmøtet til Fiskebåt Nord..

- Havet ventes å gå inn i en ny og hittil ukjent tilstand i løpet av dette århundret. Det ventes å bli varmere, surere, mer lagdelt og med mindre oksygen. Det er ingen tvil om at klimaendringene er en stor utfordring også for fiskerinæringen, sa Ytterstad i  åpningstalen til årsmøtet i Tromsø. 

 

Les også Nytt kvotesystem, miljø og vindkraft på Fiskebåt Nord-årsmøtet i Tromsø

 

Her kan du lese hele talen til Marius Ytterstad;

 

Kjære alle sammen, og velkommen til nok et årsmøte her i Tromsø

I år som foregående år har vi spennende temaer og gode innledere. Vi har de siste årene brukt mye tid på å diskutere tema som faller inn under «næringens rammevilkår», og i år er ingen unntak.

Utvikling er viktig, både hva gjelder teknologi av effektiviseringshensyn, men også utviklingstiltak for å ta vare på miljøet og driftsgrunnlaget vårt. I vedtak fra tidligere årsmøter har vi derfor stilt oss positive til å se på muligheter for forenkling og effektivisering i eksisterende lovgivning. 

Men, forslag om utvikling av rammevilkårene uten at næringen blir hørt, og uten at man klarer å vise til særlige tungtveiende grunner til å gå imot hele næringen, er rett og slett oppsiktsvekkende.

Forslaget om å opprette en såkalt statlig kvotebank er kanskje det forslaget som har vakt mest harme i næringen. Det må ikke råde noen tvil; forslaget er en skatt på en ressursrente, slik som næringen hevder. Dette er i klar konflikt med regjeringserklæringen som var helt tydelig på strukturkvotenes tilbakefall til fartøygruppene.

Men det som kanskje er mest oppsiktsvekkende er at forslaget vil innebære at staten over tid vil sitte på et vesentlig omfang av eksisterende kvoter i de fleste flåtegrupper. 

Således er dette forslaget i realiteten en måte å overføre tildelte kvoter til staten. Konsekvensene av dette forslaget er så alvorlig, deriblant utfordrer det fiskernes rett til å høste, og i tillegg vitner det om en uforsvarlig og kritikkverdig prosess når disse konsekvensene ikke synes å ha vært omtalt med en eneste setning av regjeringen. I alle fall når en samlet næring som er berørt, går mot forslaget. 

Videre redegjør ikke forslaget for viktige aspekter som: 

Etter hvilke prinsipper skal leieprisen fastsettes?

Hvilke kriterier skal staten basere seg på for utleie?

Og hvor lenge får man leie?

At ikke dette ikke er nærmere utredet når man foreslår en slik drastisk endring, som regjeringen nå gjør, vitner også om en mangelfull prosess.

Ikke bare vil etableringen av en slik kvotebeholdning være et brudd på etablerte avtaler og forutsetninger som igjen vil rokke ved forutsigbarheten til næringen. 

Forslaget vil også kunne få konsekvenser utover vår egen næring. Vi fikk blant annet under årsmøtet i 2017 fremlagt ringvirkningsanalysen for Troms utarbeidet av Nofima. Resultatet underbygget effektene av fiskeflåten hva angår bosetning og sysselsetning. Det kan ikke herske noe tvil om det foreslåtte forslaget om kvotebank vil få svært negative ringvirkninger til investeringsevne, fornyingsevne og vil også kunne slå negativt på rekrutteringen. En løsning som skissert i kvotemeldingen vil altså svekke aktiviteten langs kysten og føre til en sentralisering av verdiene.  

Det må ikke være den minste tvil om om vårt bidrag til velfersstaten. Det har til og med fra Fiskebåts side blitt åpnet opp, som en erstatning for kvotebanken, for en avgift for å bidra ennå mer. (100 mill/0,5% på førstehånd)

Et annet forslag som regjeringen har fremmet i kvotemeldingen er muligheten for 15 års forlengelse av strukturkvoten. Dette er også å regne som et klart brudd på tidligere forutsetninger, selv om dette forslaget ble lansert for at etableringen av en kvotebank skulle være enklere å svelge for næringen. 

Jeg vil dog gi honnør til både medlemmer og øvrig næring for å gjennomføre gode prosesser for å avdekke mulige konsekvenser av meldingen. Det kan heller ikke gjentas ofte nok hvilke fatale konsekvenser dette forslaget vil få, og dette må vi formane om ved enhver anledning. 

Jeg er derfor svært glad for at vi i dag skal få ytterligere refleksjoner rundt de konsekvenser en eventuell realisering av denne meldingen vil kunne få, både for næringen og minst de ringvirkninger dette gir forøvrig.

«Havet ventes å gå inn i en ny og hittil ukjent tilstand i løpet av dette århundret. Det ventes å bli varmere, surere, mer lagdelt og med mindre oksygen.» Dette er hovedbudskapet på Miljødirektoratets hjemmesider hva gjelder havets framtidsutsikter. Overskuddsvarmen som blir tatt opp av havet gir økt havtemperatur, havnivåstigning og endringer i oksygennivået. Økt mengde av CO2 i sjøvannet gir i sin tur en økt havforsuring.

Ifølge FNs klimapanel kan man se  tydelige virkninger av klimaendringene på de marine økosystemene over hele kloden (spesialrapport om hav og kryosfære fra 2019).

 I det nordøstlige Atlanterhavet har for eksempel dyreplankton, fisk, sjøfugl og bunndyr forflyttet seg nordover. Fiskearter har også endret sin utbredelse mot dypere og kaldere vann.

 I polarområdene ser forskerne en nedgang i isavhengige arter – dette gjelder både dyreplankton, fisk (polartorsk), marine pattedyr og sjøfugler.

Klimagassene må reduseres og de må reduseres globalt. Det er ingen tvil. 

En økning i CO2 avgift for fiskeflåten er jeg imidlertid skeptisk til at kan kalles et miljøtiltak. Fiskebåt har riktignok bidratt til at Co2-innredningen premierer reduksjon i utslipp, selv om denne burde vært høyere. At avgiften går rett inn i statskassen uten at det øremerkes til formål for å redusere klimagassutslippene i vår næring, er en svak uhensiktsmessig innredning.   

Isteden for å bli avspist med en midlertidig kompensasjonsordning som regjeringen har besluttet, vil jeg tro at denne avgiftsøkningen ville vært lettere akseptere dersom det ble kompensert for tiltak som fremmer energieffektivitet i fiskeriforvaltningen, strukturtiltak, fornying av fiskeflåten, og innfasing av mer klimavennlige energikilder. 

Som fiskebåt tidligere har anført så kan økte CO2-avgifter føre til økte landinger i utlandet, svekket lønnsomhet og fornyingsevne. 

Det er ved fornying av fiskeflåten at de største miljøgevinstene oppnås. Her vil jeg være tydelig, på dette feltet så har vi så absolutt tatt ansvar og tar fortsatt ansvar. Vi har utarbeidet klimaveikart for å nå miljømål. 

Den norske fiskeflåten har hatt et imponerende fornyingstempo de siste årene, hvor det har vært et særlig fokus på å ta i bruk energieffektiv teknologi.

Et annet svært hett tema som jeg ser frem til at skal diskuteres på årsmøtet er spørsmålet om etablering av vindkraftverk til havs. Det har lenge vært et uttalt ønske om at vi skal satse mer på fornybar energi, deriblant gjennom vind. 

Flere lokalsamfunn har gått «mann av huse» for å demonstrere mot etablering av vindkraftverk på land. Argumentene er mange, men hensyn til «forsøpling» av naturen og fare for fuglene og andre arter er to svært brukte motargumenter.

Det skremmer meg da hvor lett profilerte miljøprofiler tar til orde for å flytte vindkraftverkene til havs, da det tilsynelatende vil ha betraktelig mindre negative konsekvenser der.

I utøvelse av vårt yrke er vi vant å ta hensyn til annen aktivitet enten det gjelder andre flåtegrupper, militær aktivitet, oppdrett eller petroleumsutvinning. 

Dette skal selvfølgelig bare mangle, men det kan ikke være slik at fiskerinæringen til enhver tid skal bli skadelidende. 

Tre områder langs kysten er pekt på som aktuelle for vindkraftverk til havs. Et av disse er Sandskallen, nordvest for Sørøya. Vindkraftenverk skal gjøre «Melkøya» elektrisk og dermed fjerne et av landets største enkeltutslipp for CO2.

Dette bør i utgangspunktet støttes, problemet er bare at  dette ifølge forskerne er et område som ligger midt i leia for torsk på tur inn mot kysten for å gyte. Det er også et gyteområde for lodde. Støy kan stresse fisken og påvirke både gyteadferd og navigasjon.

 Havet kan påvirkes både under en eventuell anleggsperiode og ved en daglig drift. Her må det etter mitt syn mer forskning til for å vite nøyaktig hvordan livet i havet påvirkes av vindturbiner før man iverksetter høstingen av havvinden. 

Jeg opplever at næringen har god dialog med andre næringer som også berøres av dette, og håpet er at vindturbinen medfører kutt i klimagassutslipp uten å gå på bekostning av andre viktige deler av klimaet slik som fiske- og dyreliv.

Jeg vil oppfordre dere til å lese administrasjonens saksutredning grundig hva gjelder dette temaet, da det beskriver noen av konsekvensene svært godt.

Vi har i år ikke satt opp et eget tema hva angår bestandsovervåkningen og internasjonale avtaler. Jeg ønsker derfor ta en rask gjennomgang på status.

Når det gjelder bestandsovervåkningen så er toktdekningen på de pelagiske bestandene relativt god, men noen tidsserier er litt korte. Når det kommer til lodde så er det fra Fiskebåt ytret et sterkt ønske om et tokt på gyteinnsiget. Dette ble startet opp i år og vil bli ytterligere forbedret til neste år. Med grunnlag i dette håper vi at det vil bidra til en bedre forvaltning av loddebestanden, en bestand som historisk har vært utrolig viktig for nordnorsk pelagisk industri.

Når det gjelder bunnfisk er bildet litt mer variert. Torsk og hyse i nord er relativt godt dekket, men det har vært noen år med hull i toktdekningen. Dette vil forhåpentligvis bedre seg nå når Russland har fått et nyere forskningsskip i Barentshavet.

 FUR har ytret ønske om bedre toktdekning av gytende hyse og et gytetokt på sei, dette kan bedre estimatene noe. Det er dessverre ikke noen tokt som dekker rekrutteringen hos sei. Dette er dessverre en stor svakhet i bestandsvurderingen men viser seg vanskelig å få til. 

Vanlig uer, blåkveite og vassild er andre bestander der det stilles spørsmål om toktdekningen er god nok.

En annen viktig datakilde til bestandsvurderingene er biologiske prøver av de kommersielle fangstene. 

Når det gjelder bestandssituasjonene, så er det generelle bildet at bestandene forvaltes godt og høstes bærekraftig. Det er naturlige svingninger i rekrutteringen som igjen fører til variasjon i kvotene. Det er fremdeles optimisme rundt NVG sild pga god rekruttering, til tross for kvotenedgangen for 2020. Hyse er en annen bestand i positiv utvikling.

Både for sild og torsk i Nordsjøen, har flere år med dårlig rekruttering ført til lave bestandsnivå. Torsk er under det kritiske nivået og Norge og EU forhandler om en gjenoppbyggingsplan. 

For Nordsjøsild er det fare for at bestanden vil komme under tiltaksgrensen til neste år, noe som vil kreve lavere fiskepress, mao. lavere kvoter.

Hva angår internasjonale avtaler så ble jeg noe overrasket når Fiskebåts søsterorganisasjon på Island, Iceland Fisheries, ved Martensdottir, i et innlegg i dagens næringliv 14.november, uttaler at Norge må; «stoppe sin ekspansjonspolitikk , rasjonalisere fiskeflåten og forlike seg med sine frender i vest.» Videre omtaler Martensdottir at det er Norge som er utfordringen hva gjelder å komme til enighet på de store vandrende bestandene. Dette er en mildt sagt underlig ytring da vi ser Islands uansvarlige fiskepress på bestander i internasjonale- og delte farvann. Vi opplevde metodikken på 90-tallet med Islands inntreden i torskefiskeriene i barentshavet, på rekefisket utenfor Canada, og på makrell og nvg. Da denne fremferden har fungert godt tidligere så er det kanskje ikke rart man forsøker samme taktikk på nytt. Det er derfor svært positivt når nå de øvrige kyststatene velger å reagere, og at Island står igjen med ansvaret.

Spørsmålet rundt Brexit og konsekvensene rundt dette er fortsatt uavklart. Om Storbritannia greier å få til en myk Brexit så vil nok dette være den beste løsningen for norske interesser. 

Det vil da nok komme på plass en overgangsordning der det blir «business as usual» et par år. 

Ved en eventuell «hard Brexit», hvor det mao. ikke foreligger noen avtale så er terrenget noe mer usikkert. Hva skjer med kvotebytte og sonetilgang?

 Det skal nevnes at norske myndigheter og Fiskebåt har en god og løpende dialog på dette feltet. Forhåpentligvis kan vi bygge videre på de gode relasjonene som foreligger mellom Norge og UK. Men det vil være naivt og tro at det på sikt blir en «walk in the park», da UK nok vil spille sine kort ovenfor Norge og Eu i det øyemed å øke sine andeler på fellesbestandene. Spørsmål rundt soneadgang vil nok her bli et nøkkelkort.

Det er viktig at vi får frem hvilken utrolig ressurs næringen er, både hvordan næringen påvirker og blir påvirket. Vi er derfor avhengig av å gjøre oss selv hørt. Ikke minst for å sikre at fiskeripolitiske spørsmål blir satt på dagsorden på et politisk nivå. Årsmøtet er et viktig bidrag til dette arbeidet, og det er derfor en glede for meg å åpne årsmøtet i dag.

Dessverre er det også i år som i tidligere år slik at noen av våre, enten på sjøen, av sykdom eller alderdom, har gått bort siden vi sist møttes. Jeg ønsker derfor i tradisjons tro at vi tar ett minutts stillhet. 

Tusen takk for oppmerksomheten, og nok en gang velkommen til årsmøte!