Den største nedgangen er for laks, men også klippfisk og fersk skrei har gått tilbake. Det er store variasjoner i de forskjellige markedene, og for sild og makrell har det gått motsatt vei. I april ble det eksportert 17 200 tonn sild til en verdi av 265 millioner kroner. Dette utgjør en økning i volum på 56 prosent, mens verdien økte med 150 millioner kroner, eller 131 prosent. Eksporten av sild har økt til Tyskland, Polen og Hviterussland.

I april ble det eksportert 14 000 tonn makrell til en verdi av 270 millioner kroner. Volumet økte med 30 prosent, mens verdien økte med 84 millioner kroner, eller 45 prosent. Her har økningen kommet primært i Japan, Sør-Korea og Kina.

 

Under kan du lese hele pressemeldingen til Norges sjømatråd;

 

- Et betydelig etterspørselsfall for laks og hvitfisk i april som følge av koronakrisen er hovedårsaken til verdifallet. Dette kan forklares med bortfallet av restaurantsegmentet og økte flyfraktkostnader for ferske produkter til oversjøiske markeder, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø. 

Hittil i år er det eksportert norsk sjømat til en verdi av 36,7 milliarder kroner. Det er en økning i verdi med 2,2 milliarder, eller 6 prosent, mot samme periode i fjor.

- Dette året er delt i to for sjømateksporten også, før og etter koronakrisen. 2020 startet bra med en sterk verdiøkning på grunn av økt etterspørsel etter norske sjømatprodukter. Den positive trenden fikk en bråstopp på grunn av tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset, og derfor ser vi fall i eksporten for første gang på 18 måneder, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø. 

Se flere nøkkeltall her. 

Stor usikkerhet 

Til tross for en sterk svekkelse av den norske kronen, falt eksportverdien for norsk sjømat med 8 prosent i april. 

- Lokale tiltak for å redusere spredningen av viruset fører til endringer i varestrømmen. Spesielt gjelder dette for fersk fisk. Eksempelvis ser vi vekst i et marked som Spania, mens det er en nedgang i Italia. Vi opplever også at koronakrisen har ført til permitteringer og økt arbeidsledighet globalt. Det er betydelig usikkerhet rundt hvordan svekket kjøpekraft vil slå ut på etterspørselen av norsk sjømat på sikt. Vi ser allerede et fall i etterspørselen etter klippfisk, blant annet i Brasil, sier Gangsø. 

Verdifall for laks

Det ble eksportert 83 100 tonn laks til en verdi av 5,4 milliarder kroner i april. Det er en reduksjon i volum på 3 prosent, mens verdien falt med 813 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med april i fjor. 

- Redusert pris som følge av lavere etterspørsel og økte flyfraktkostnader har ført til fall i eksportverdien i april, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. 

Hittil i år er det eksportert 334 600 tonn laks til en verdi av 23,7 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 1 prosent, mens verdien har økt med 862 millioner kroner, eller 4 prosent. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i april var 57,71 kroner per kilo, mot 68,45 kroner per kilo i april i fjor. Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i april. 

Forskjeller i markeder

Det er stor endring i varestrømmen til enkeltmarkeder. Noen markeder har i større grad enn andre vært i stand til å kompensere redusert restaurantkonsum med økt konsum hjemme. I markeder som Kina, Hong Kong, Taiwan og Sør-Korea øker konsumet av norsk laks, mens det går tilbake i turistavhengige markeder som Thailand og Singapore. 

- I Europa øker tilførselen av laks til markeder som i stor grad videreforedler norsk laks, som for eksempel Polen og Litauen. Eksporten øker også til konsummarkeder som Spania og Tyskland, mens den faller til Italia og Frankrike. Dette skjer mye på grunn av lokale tiltak som gjør normal omsetning av fersk fisk utfordrende. Redusert bevegelsesfrihet hindrer forbrukerne i å handle som normalt, og dermed flyttes salget av fersk laks over mot produkter med lengre holdbarhet. Resultatet er at vi ikke får kompensert for bortfallet av restaurantsektoren, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Vekst i Spania

Spania er ett av markedene som har vokst mest både i verdi og mengde hittil i år. Eksporttallene for april viser at denne veksten fortsetter. Det er spesielt, siden Spania har vært hardt rammet av koronakrisen. 

- Mye skyldes norsk sjømats sterke posisjon i Spania, spesielt når det gjelder laks. Norsk laks har på få år blitt spanjolenes favorittfisk nummer én, både på restaurant og hjemme, til hverdag og til fest. I kjølvannet av koronakrisen har spanjolenes laksekonsum forflyttet seg fra restaurantmarkedet til middagsbordet hjemme, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Spania, Bjørn-Erik Stabell. 

I motsetning til andre land har ferskvarediskene i Spania vært åpne under koronakrisen. 

- I markedskampanjer har vi de siste ukene vist spanjolene hvordan de kan lage sunn og god norsk sjømat hjemme. I en undersøkelse sier 40 prosent av spanjolene at sunn mat har blitt viktigere for dem under unntakstilstanden, og det ser ut til å ha økt etterspørselen etter norsk sjømat, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Spania, Bjørn-Erik Stabell.

Verdifall for ørret

I april ble det eksportert 4 200 tonn ørret til en verdi av 234 millioner kroner. Volumet økte med 13 prosent, mens verdien falt med 36 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med april i fjor. Hittil i år er det eksportert 19 800 tonn ørret til en verdi av 1,2 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 35 prosent, mens verdien økte med 162 millioner kroner, eller 16 prosent. USA, Japan og Ukraina var våre største marked for ørret i april. 

Utfordringer i klippfiskmarkedene

Det ble eksportert 5 600 tonn klippfisk til en verdi av 295 millioner kroner i april. Volumet økte med 16 prosent, mens verdien økte med 63 millioner kroner, eller 27 prosent, fra april i fjor. 

- Veksten i april skyldes økt eksport av sei. Det er betydelig vekst både til Kongo og Kongo-Brazzaville. Samtidig er utviklingen i flere andre markeder utfordrende. Kjøpekraften og etterspørselen i Brasil er allerede hardt rammet både av en svak oljepris og koronakrisen, noe som har ført til minimal eksport av både klippfisk av torsk og sei til dette markedet de siste to månedene. Verdiveksten for klippfisk er også i stor grad drevet av en svak norsk krone, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

I noen afrikanske land har store lager på slutten av fjoråret ført til lavere eksport de første månedene av 2020. 

- Det har likevel vært god etterspørsel i noen markeder i Afrika. Eksporten til Kongo Brazzaville og DRC tok seg blant annet kraftig opp i april. Utviklingen av kjøpekraften fremover er selvsagt usikker i denne krevende situasjonen i dette markedet, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Sentral- og Vest-Afrika, Trond Kostveit.

Hittil i år er det eksportert 28 000 tonn klippfisk til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Dette er en reduksjon i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 168 millioner kroner, eller 13 prosent. Portugal, Den Dominikanske Republikk og Kongo-Brazzaville var våre største markeder i april. 

Saltfiskeksporten rammes

I april ble det eksportert 3 500 tonn saltfisk til en verdi av 247 millioner kroner. Volumet falt med 11 prosent, mens verdien økte med 12 millioner kroner, eller 5 prosent, mot april i fjor. 

- Fallet i eksportvolumet av saltfisk i april må også ses i sammenheng med koronakrisen. Det er både usikkerhet rundt fremtidig etterspørselsutvikling i det portugisiske markedet og i portugisiske eksportmarkeder, som Brasil. Prisveksten kan i stor grad tilskrives en svak norsk krone, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Hittil i år er det eksportert 11 800 tonn saltfisk til en verdi av 756 millioner kroner. Det er en økning i volum på 13 prosent mens verdien falt med 166 millioner kroner eller 28 prosent. Portugal, Spania og Canada var våre største markeder i april.

Lavsesong for tørrfisk

I april ble det eksportert 123 tonn hel tørrfisk av torsk, sei og brosme til en verdi av 22 millioner kroner. Volumet falt med 53 prosent og verdien falt med 28 millioner kroner, eller 56 prosent, mot april i fjor.

- Vi er nå inne i en lavsesong for tørrfiskeksporten. Utfordringer i det Italienske markedet er likevel hovedforklaringen på fallet i eksporten både i mars og april. Tørrfisksalget rammes både av nedstenging av restaurantsegmentet og at tørrfisk i liten grad er tilgjengelig i moderne kanaler som hyper- og supermarkeder. Det er stor spenning knyttet til utviklingen fremover som vil ha betydning når salget av årets produksjon starter til høsten, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Hittil i år er det eksportert 1 333 tonn hel tørrfisk av torsk, sei og brosme til en verdi av 229 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 11 prosent, mens verdien falt med 31 millioner kroner, eller 12 prosent. Italia og Nigeria var våre største markeder i april.

Reduksjon for skreien

Det ble eksportert 7 300 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 313 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 15 prosent, mens verdien falt med 43 millioner kroner, eller 12 prosent, fra april i fjor. Hittil i år er det eksportert 30 300 tonn fersk torsk inkludert skrei til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 10 prosent, mens verdien falt med 29 millioner kroner, eller 2 prosent. Av dette utgjør skrei 5 500 tonn, noe som er en reduksjon på 17 prosent. 

Verdien av skreien var på 264 millioner kroner, som er ned 26 millioner kroner, eller 9 prosent. Danmark, Nederland og Polen var største mottakere av fersk torsk i april.

- I begynnelsen av året lå vi an til en ny rekordsesong for skreien, men et forholdsvis kraftig fall i etterspørselen i mars og april på grunn av nedstengning av blant annet restaurantsegmentet har gitt negative utslag på eksportvolumene. Forholdsvis god etterspørsel i dagligvarehandelen i Spania har virket i positiv retning, men i sum har likevel etterspørselen og prisen, målt i euro, falt i siste del av skreisesongen. Utviklingen i kjøpekraften fremover skaper også stor usikkerhet med hensyn til etterspørselen etter fersk torsk fremover, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Valutaeffekt for fryst torsk

I april ble det eksportert 5 600 tonn fryst torsk til en verdi av 286 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 33 millioner kroner, eller 13 prosent. Hittil i år er det eksportert 28 800 tonn fryst torsk til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 7 prosent, mens verdien økte med 56 millioner kroner, eller 4 prosent. Kina, Frankrike og Storbritannia var de største mottakerne av fryst torsk i april.

- Det er fall i eksporten av fryst hel torsk til Storbritannia i april. Det skyldes blant annet at fjorårets april-måned var en veldig sterk eksportmåned til Storbritannia, da frykt for stengte grenser i forbindelse med Brexit førte til en lageroppbygging, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

I april i år var det til gjengjeld en vekst i videreforedlingsmarkeder som Litauen og Nederland. 

- Dette kan ses i sammenheng med en vekst i etterspørselen av prepakkede, fryste og bearbeidede produkter for hjemmekonsum i flere markeder. Likevel ser det ikke ut til å veie opp for fallet i etterspørsel fra restaurantsegmentet. Dette reflekteres i fallende eksportpriser, målt i for eksempel amerikanske dollar. Verdiveksten i april, målt i norske kroner, kan derfor i stor grad tilskrives den svake norske kronen, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd. 

Stor verdivekst for sild og makrell

Det ble eksportert 17 200 tonn sild til en verdi av 265 millioner kroner i april. Det er en økning i volum på 56 prosent, mens verdien økte med 150 millioner kroner, eller 131 prosent. 

- Det har vært en økning i eksporten av sild til Tyskland, Polen og Hviterussland. Prisene har vært relativt stabile målt i euro. At sild ofte selges som langtidsholdbare produkter, har vært med på å øke etterspørselen de siste månedene, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Hittil i år er det eksportert 123 000 tonn sild til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 396 millioner kroner, eller 41 prosent. Polen, Hviterussland og Egypt var de viktigste markedene for sild i april. 

I april ble det eksportert 14 000 tonn makrell til en verdi av 270 millioner kroner. Volumet økte med 30 prosent, mens verdien økte med 84 millioner kroner, eller 45 prosent. 

- Det har blant annet vært en økning i eksportvolumet til Japan, Sør-Korea og Kina. Målt i japanske yen og amerikanske dollar er prisen noe ned fra i fjor, men målt i norske kroner er prisen hittil i år høyere enn i fjor. Det har også vært en stor økning i eksporten til Egypt og Nigeria. Dette er makrell som handles til en noe lavere pris. En stor del av veksten i eksportvolum skyldes økte landinger i Norge fra utenlandske fartøy, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Hittil i år er det eksportert 95 300 tonn makrell til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 54 prosent, mens verdien økte med 579 millioner kroner, eller 55 prosent. Japan, Kina og Sør-Korea var største mottakere av makrell i april. 

Utfordrende for reker og kongekrabbe

Det ble eksportert 703 tonn reker til en verdi av 60 millioner kroner i april. Det er en reduksjon i volum på 55 prosent, mens verdien falt med 34 millioner kroner, eller 37 prosent, fra april i fjor. 

Hittil i år er det eksportert 3 700 tonn reker til en verdi av 306 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 28 prosent, mens verdien falt med 55 millioner kroner, eller 15 prosent. Sverige, Nederland og Finland var de største markedene i april. 

- Eksporten til de nære konsummarkedene som Sverige og Finland har vært ganske stabil, med noe redusert pris målt i euro. Det er en stor utfordring at store deler av restaurantsegmentet er stengt. Eksporten til Storbritannia kan svinge mye fra måned til måned og gikk mye ned i april. Til gjengjeld har det vært en økning i eksporten til Kina hittil i år, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Det ble eksportert 34 tonn kongekrabbe til en verdi av 12 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 56 prosent, mens verdien falt med 14 millioner kroner, eller 54 prosent, fra april i fjor. Hittil i år er det eksportert 457 tonn kongekrabbe til en verdi av 155 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 23 prosent, mens verdien falt med 29 millioner kroner, eller 16 prosent. Sør-Korea, Japan og Belgia var de største mottakerne av kongekrabbe i april.

- Stengte restauranter i mange markeder samt utfordringer med flyfrakt har medført redusert volum og noe reduserte priser målt i amerikanske dollar, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tretten av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet