Nordområdepolitikken er et av hovedtemaene på årsmøtet til Fiskebåt Nord.

Under kan du lese hele årsmøtetalen til Marius Ytterstad.

 

Kjære årsmøte,

Kjære alle sammen, på vegne av styret i Fiskebåt Nord vil jeg ønske velkommen til årsmøtet 2021. Jeg hadde i likhet med dere håpet på at vi fikk gjennomført årsmøtet på tradisjonelt vis, men smittetallene ville dessverre ikke tillate dette. Vi tror likevel at vi får ivaretatt det faglige nivået, selv om møtet må gå digitalt. 

Mye har skjedd det siste året, og det som kanskje er mest nærliggende å nevne er at vi ved valget i høst fikk en ny regjering. Ministerposten er nå omdøpt til Fiskeri- og havminister, noe som forhåpentligvis vil bidra til en mer helhetlig strategi rundt havet.  

Ut ifra regjeringens signaler gitt i plattformen så kan det imidlertid fastslås at selv om vi har fått en ny regjering så har vi riktignok ikke fått en helt ny politisk retning. Mange av regjeringens målsetninger innebærer kun en videreføring av tidligere vedtak. Dette er og har vært en politikk som alt i alt må sies å ha vært vellykket for næringen, da vi har gått fra å være subsidiert til å bli attraktiv og lønnsom. 

Regjeringsskiftet har likevel på enkelte områder medført en ny kurs. 

Vi har blant annet de siste par årene vært igjennom en rekke utredninger om våre rammevilkår. Sist i rekken en kvotemelding. Når regjeringen nå foreslår enda en ny kvotemelding, så trekker viktige avklaringer enda mer ut i tid. Særlig hva gjelder betingelser for tilbakefall av strukturkvoter som næringen har ventet lenge på. Jeg vil her nevne at de premissene som Fiskebåt tidligere har lagt til grunn, fortsatt vil gjelde i den videre prosessen.

Vi har også gjentatte ganger diskutert utfordringene som har meldt seg rundt arealkonflikter til sjøs hva angår etablering av vindmølleparker, oppdrettsinstallasjoner eller petroleumsnæringens letevirksomhet i sårbare gyte- og fiskefelt. Av Hurdalsplattformen fremkommer det at regjeringen vil sikre sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet. Regjeringens målsetning fordrer at næringen er aktiv med å nettopp identifisere hvilke områder som er sentrale gyteområder og fiskefelt. Et veldig viktig poeng her er at terskelen for å skulle definere et areal som sentralt, da bør være lav.

Videre utfordrer plattformen ressursfordelingen mellom redskapsgruppene. Usikkerhet om ressursfordelingen vil ramme kysten negativt gjennom reduserte investeringer og redusert aktivitet.  

Jeg vil understreke at havfiskeflåten tidligere har akseptert reduserte kvoteandeler for å skape stabilitet. Vi gjorde dette fordi det var avgjørende for å gå fra en subsidiert til lønnsom næring. Og vi må heller ikke glemme at ressursfordelingen som foreligger i dag er et speilbilde av et historisk fiske. 

Dagens ressursfordeling må kunne sies å være rettferdig, selv om vi gjerne kan gå tilbake til trålstigen og stigen på NVG. Jeg er av det klare syn at en ny runde på dette området hverken er ønskelig eller påkrevd. 

Regjeringsplattformen fremmer videre at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk. Dette støttes, og gir næringen en viktig stabilitet.

Plattformen viser også til at regjeringen tenker å «sikre ordninger som legger til rette for en grønn omstilling av fiskeflåten» samt «videreføre kompensasjonsordningen for co2-avgiften i fiskeflåten». Dette er positive signaler, samtidig som vi hadde sett det ønskelig at avgiften på viltlevende marine ressurser som ble innført 1. juli i år bortfalt som en følge av av økt CO2-avgift. 

Den 12. oktober i år sendte fiskeridirektoratet et forslag om ny forskrift om fiskeritillatelser og kvotefaktorer ut på høring. 

Høringen er svært omfattende da den nye forskriften i realiteten presenterer et nytt system for fiskeritillatelser og kvotefaktorer, og dermed erstatter både konsesjonsforskriften, deltakerforskriften og strukturkvoteforskriftene for både hav og kyst. Forslaget reiser mange spørsmål og endringene som foreslås vil få store konsekvenser for de aller fleste fiskeriene. 

Det som er særlig sentralt er forslaget om sammenslåing av grupper og forslaget om å konvertere dagens kvotefordeling til et system med faste kvotefaktorer. Fiskebåt mener at forskriften bør være gjenstand for ny regjeringsbehandling, da politikken på dette området enda ikke er avklart.

Regjeringen understreker videre at de vil ivareta norske fiskeriinteresser i kvoteforhandlinger med andre land. Dette er et tema som også blir svært aktuelt på årsmøtet. 

Vi opplever at utenlandske aktører både sår tvil og hevder sin rett til å kunne høste av ressursene rundt svalbardsonen. Den nå nesten hundre år gamle Svalbardtraktaten gir traktatsparter lik rett til fiske og jakt, og lik rett til adgang og opphold til å drive bl.a. maritim virksomhet. Virksomheten må imidlertid skje innen rammen av norsk lovgivning. Særlig Brexit har medført uenigheter mellom norske myndigheter og EU. Norge reduserte EU-kvoten i fiskevernesonen til Svalbard ettersom Storbritannia skulle få sin egen. EU hevder imidlertid at dagens EU kvote og Storbritannias kvote er mindre enn den gamle EU kvoten. Unionen har derfor selv utstedt en større kvote for fiskere i EU. Norge anser dette som et grovt overtramp på norsk suverenitet og jurisdiksjon, og har uttalt at Norge vil arrestere fiskefartøy dersom den totale fangst overstiger kvoten som er gitt. Og vi støtter selvsagt norske myndigheters håndtering av denne saken.

Uavhengig av utfallet i denne saken kan det ikke være tvil om fordelingen av bestandene mellom Norge og EU og mellom Norge og Island bør forandres. Fordelingen bør i første rekke bygge på sonetilhørighet. Slik fordelingen er i dag kan det konstateres at enkelte av de norske andelene av fellesbestandene i Nordsjøen og Skagerrak er altfor lave. Det forutsettes at Norge vil kjempe for en gjensidig soneadgang når det gjelder fellesbestandene til samme nivå som tidligere. I de pågående forhandlingene mener næringen at dette spørsmålet må løses, da det vil være utfordrende å ta opp dette kravet på nytt ved senere forhandlinger.

Når det gjelder klima og klimaendringer er dette et tema som er høyest på dagsorden i de fleste offisielle forum disse dager. Verdens statsledere møttes i Glasgow og strammet ytterligere inn på målsettingene gjort i Paris-avtalen. Fiskebåt er og har vært opptatt av at også den norske fiskeflåten skal ta sin del av ansvaret for nødvendige utslippskutt. En klimakrise vil kunne få direkte og brutale konsekvenser for levebrødet til våre medlemmer og da også mannskap og leverandører.

Vi har vært svært tydelige på at vi vil gjennomføre utslippskuttene, samtidig som vi utnytter ressursene våre. Men, vi må for all del ikke glemme at villfanget fisk fra havet er det mest klimavennlige proteinet vi kan spise, og det er verken, fra et klima- eller ernæringsmessig ståsted ønskelig at dette erstattes av andre proteinkilder. Historien har vist at det er til liten nytte å bruke pisk gjennom avgiftsøkninger, når det ikke foreligger alternativer. I det korte tidsperspektivet mot 2030 finnes det få reelle alternativer til fossilt drivstoff. En avgiftsøkning med den begrunnelse i redusert utslipp, er derfor meningsløst. 

Det har lenge vært et mål om å treffe tiltak for å energioptimalisere fiskeflåten. Ikke minst har NOx-fondet og Enova gitt betydelig støtte til investeringer i slike tiltak. Det er viktig at vi fortsatt har et sterkt fokus på dette, både ved fornying av flåten, i driften, og i fiskeripolitikken. Skal vår næring lykkes med det grønne skifte kan det ikke være tvil om at vi trenger et sterkt virkemiddelapparat. Et sterkt samarbeid mellom fiskerinæringen og myndighetene er avgjørende, og dette er bakgrunnen for at Fiskebåt tok til orde for en klimaavtale mellom myndighetene og næringen. 

Når det gjelder årets bestandsvurderinger er det et litt variert bilde. Noe er positivt og andre deler er skuffende lesning.  Blant de pelagiske bestandene er det gledelig at loddefisket åpnes igjen etter tre år med nullfiske. Kvoten ble ikke så stor som vi hadde håpet, men utsiktene er positive også for 2023.

NVG, makrell og kolmule har blitt fisket for hardt på grunnet uenigheter mellom kyststatene. Kombinert med lavere rekruttering fører dette til lavere kvoteråd for disse bestandene for 2022.  Disse tre artene har derfor, som vi alle vet, mistet MSC-sertifiseringen, og konsekvensene for markedene og prisen fremover er usikker. 

Vi ser en kraftig økning i kvoterådet for 2022 på nordsjøsild, opp 47% i forhold til avtalt kvote for 2021. Dessverre, skyldes ikke dette bedre rekruttering, men tekniske endringer i beregningen av referansepunktene.  Vi stiller spørsmålstegn ved forskningens kvalitet, og Fiskebåt har anmodet om at det avtales en lavere kvote enn hva kvoterådet tillater.

Kvoterådene for torsk og hyse har variert mye i senere år og er kraftig ned for 2022. Fiskebåt har uttalt seg kritisk til de ustabile kvoterådene, men forventer at torskerådet vil bli mer stabilt etter å ha gjennomgått en metoderevisjon, vinteren 2021. Torskebestanden er ventet å falle videre til 2023, mens for hyse er det forventet en flat utvikling. Sei er en mer stabil bestand og kvoterådet er tilnærmet uendret fra i fjor, gytebestanden er ventet å falle litt mot 2023.

Norge imponerer på mange områder, og da tenker jeg ikke bare på 6-1 resultater på Aspmyra. Norge er Europas største fiskerinasjon og verdens 9. største. I 2020 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukt for 31,6 milliarder kroner. Dette var en ny rekord! 

Foruten at norsk fiskerinæring i dag opplever god lønnsomhet, er også næringen preget av høy kompetanse, tilpasningsdyktighet og et stadig mulighetsfokus. For å opprettholde fiskerinæringens konkurransekraft og for at det skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden, må vår næring, i likhet med andre, tiltrekke seg kvinner og menn som kan og vil bidra til å utvikle næringen fremover.

Regjeringen har tidligere presentert en strategi for å bedre likestilling i fiskeriene, samt en tiltaksplan. Det er særlig holdningsskapende arbeid som strategien belyser som det fremste tiltaket. I Norge er likestilling mellom kvinner og menn en helt sentral samfunnsverdi. Gutter og jenter, kvinner og menn, har like evner og skal ha like muligheter til å delta i samfunnet vårt. Vår næring skal ha rom for mangfold, og det er ikke tvil om at vi i fiskerinæringen skal behandle enhver kollega med respekt uavhengig av stilling, kjønn og alder. Dette opplever jeg at i stor grad er tilfelle, og er også bakgrunnen for at næringen har blitt en svært attraktiv arbeidsplass for både kvinner og menn.

At vi med årene også har blitt en mer synlig og viktig næring for det norske samfunnet, er det ikke tvil om. Det er derfor viktig å hele tiden påse gode nok rammer hva gjelder reguleringer og internasjonale avtaler, for å fortsatt kunne være en relevant næring. Det er et kontinuerlig arbeid med å få viktige fiskeripolitiske spørsmål på dagsorden på politisk nivå. 

Årsmøtet er et viktig bidrag til dette arbeidet, og det er derfor en glede for meg å åpne årsmøte i dag.    

Dessverre er det også i år som i tidligere år slik at noen av våre, enten på sjøen, av sykdom eller alderdom, har gått bort siden vi sist møttes. Jeg ønsker derfor i tradisjons tro at vi tar ett minutts stillhet.

Tusen takk for oppmerksomheten, og nok en gang velkommen til årsmøtet!