Mange er opptatt av hvordan strukturgevinsten skal fordeles ved utløp av tidsbegrensningen, og om gevinsten skal fordeles utelukkende på grunnkvotene eller på sum kvotefaktorer (både grunn- og strukturkvoter).

Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i Fiskebåt. Foto: Odd Kristian Dahle.

Vi kan være enig i at dette er et viktig spørsmål for mange, men det er langt fra det viktigste for næringen. Det viktigste for næringen er at det er bred politisk enighet om at utløpte strukturkvoter skal fordeles i de respektive strukturgruppene. 

Om fordelingen skal skje til grunnkvotene eller sum kvotefaktorer er et fordelingsspørsmål innad i de enkelte gruppene, som får stor betydning for mange i årene 2028 – 2032, men størst konsekvenser for de som har strukturert sent.

Fiskeribladet skriver på lederplass at Fiskebåt mener at strukturkvotene skal fordeles likt på alle kvotefaktorer, og at det i dette ligger at alle som har strukturert vil få en større andel av kvotene enn de som ikke har strukturert. Fiskeribladet forsøker å skape et bilde av at Fiskebåt er mest opptatt av de store. Det er et blindspor. Det er tidspunktet for struktureringen som blir avgjørende for hvordan det enkelte fartøy kommer ut i forhold til de to fordelingsprinsippene.

Fartøyer med store strukturkvoter som faller tilbake tidlig, kan bli de store taperne dersom modellen med sum kvotefaktorer legges til grunn, mens fartøyer med små strukturkvoter som har strukturert sent i perioden vil bli taperne dersom modellen med fordeling på grunnkvotene legges til grunn. Det er ikke de «store» mot de «små» denne saken handler om. 

 

Vanskelig å finne gode argumenter

At de som ikke har strukturert vil tjene mest på modellen med grunnkvoter er riktig, men disse vil uansett komme godt ut av tilbakefallet i forhold til den opprinnelige modellen med tidsuavgrensede strukturkvoter.

Når Fiskebåt fattet sitt vedtak, ble det gjort med utgangspunkt i hvilke berettigede forventninger de enkelte aktørene kan sies å ha i dette spørsmålet, enten de har strukturert eller ikke. Det er ikke bestridt at den umiddelbare avkortningen som har skjedd ved bruk av strukturkvoteordningen er fordelt på sum kvotefaktorer.

Dette er også nedfelt i en instruks fra Nærings- og fiskeridepartementet fra 2016. Så blir det fra enkelte hevdet at selv om dette er tilfelle, er det dermed ikke sagt at kvotegevinsten ved utløp av tidsbegrensningen skal fordeles på samme måte.

Kanskje ikke, men det er samtidig vanskelig å finne gode argumenter for å behandle disse tilfellene ulikt. Det er også vanskelig å finne klare holdepunkter for at myndighetene har tenkt at disse skal behandles ulikt, men vi har noen få eksempler på det motsatte.

 

Enhetskvote av nordøstarktisk sei

Det har i motsetning til det enkelte hevder, vært tilfeller av utløp av tidsbegrensninger av strukturering. Den første moderne enhetskvoteordningen ble etablert for torsketrålere i perioden 1990–1994. Ordningen ga en maksimal uttelling på inntil fem år med forhøyet kvotefaktor (enhetskvote), og var supplert med en tilskuddsordning.

Rundt 10 kvotefaktorer ble tatt ut gjennom ordningen. Ved utløp av tidsperioden i 1994 ble disse enhetskvotene (strukturkvotene) nullet ut, slik at gjenværende kvotefaktorer ble mer verdt. Nå var det riktignok ingen gjenværende strukturkvoter å fordele disse på i 1994, bare grunnkvoter, men metoden som ble brukt samsvarer med den som brukes ved avkortning i dag.

Et ferskere eksempel er utløp av tidsbegrensningen for en liten enhetskvote av nordøstarktisk sei, også den i torsketrålflåten. Dette er den eneste enhetskvoten som etter det vi kjenner til ikke ble konvertert til tidsubegrenset strukturkvote gjennom «amnestiet» i 2005. 

Denne enhetskvoten hadde utløp i 2019, og ble deretter nullet ut, og kom dermed både gjenværende grunn- og strukturkvoter til gode. Det var aldri snakk om å fordele denne strukturgevinsten utelukkende på grunnkvotene.

 

Litt mer sammensatt

Det kan også nevnes at det ved konverteringen av tidsbegrensete enhetskvoter til tidsubegrensede strukturkvoter i 2005, ble gjort en stor avkortning av kvotefaktorer som ble nullet ut. Denne strukturgevinsten ble dermed også fordelt på sum kvotefaktorer.

Spørsmålet om fordeling av strukturgevinster er derfor litt mer sammensatt enn det enkelte forsøker å gjøre det til, og ingen må være overrasket over at det er krevende for næringen å bli enige når resultatet har stor økonomisk betydning for den enkelte. Det er på denne bakgrunn Fiskebåt har valgt å holde på etablert praksis, og de forventninger denne har skapt.

Det som uansett er sikkert, er at strukturordningene har vært en suksess for næringen, og at alle fartøyer i strukturgruppene til slutt vil komme godt ut av innsatsen til risikovillige aktører i kyst og hav, som har satset milliarder for å tilpasse flåten til kvotegrunnlaget.