Betydningen av den havgående flåten ligger mellom 61– 66 prosent av hele den fiskeribaserte verdikjeden. Det viser en nylig utarbeidet rapport fra SINTEF Ocean på oppdrag av Fiskebåt.

Den fiskeribaserte verdikjeden inkluderer fangstleddet, fiskeforedling (basert på villfisk/skalldyr/skjell) og eksport/ handelsleddet, samt leverandører av tjenester og utstyr til de ulike delene av verdikjeden. Selve havfiskefangstleddet bestod av 4500 årsverk i 2021. Fangstleddets bidrag til BNP var på 11,4 mrd. kroner i 2021.

 

Fangstleddet er opphavet til omfattende ringvirkninger 

Etterspørsel fra fangstleddet fører til aktivitet hos virksomheter som leverer varer og tjenester inn til næringen, disse utgjorde 4,4, mrd. I tillegg er aktiviteten fremover i verdikjeden, det vil si som følge av flåtens leveranser, av stor betydning spesielt når det gjelder sysselsetting og verdiskaping i fiskeforedlingsindustrien. Dette bidraget var 18 mrd. Den havgående fiskeflåten bidro til en total verdiskaping både opp- og nedstrøms i hele den norske fiskeriverdikjeden på 21,4 mrd. og 16 500 årsverk i 2021. Totalt for hele verdikjeden er det 32,8 mrd. kroner og 21.000 årsverk.
Hvert årsverk i havgående fangstflåte gir opphav til ytterligere 3.5 årsverk i verdikjeden. Totalt skaper fangstleddet i havgående fangstflåte verdiskapingsbidrag med ca. 2 kroner i tillegg til hver krone skapt av næringen selv.

 

Kontinuerlig vekst fra 90-tallet

Produktivitetsveksten i fiskeflåten har steget betydelig og nærmest kontinuerlig fra begynnelsen av 90-tallet frem til i dagens nivå. F.eks. er fangst per fisker sysselsatt mer enn 3-doblet i denne perioden. Større og mer fangsteffektive fartøyer og redskaper er en vesentlig årsak.


Driftsmarginen i flåten har økt fra 5-6 % årlig på begynnelsen av 80-tallet til gjennomsnitt rundt 20 % de siste år. De største fartøyene har best driftsmargin (20-25%), mens de miste fartøyene har lavest, dvs. mellom 5-10 %. Til sammenligning oppnådde alle aksjeselskap i Norge (unntatt finansielle foretak) en gjennomsnittlig driftsmargin på 9,3 % for årene 2019-2021.
Med flere viktige bestander nær maksimalt biologisk langtidsutbytte, og det faktum at kostnadene på innsatsfaktorene er inne i en inflatorisk periode, vil en i beste fall måtte forvente en utflating av videre vekst på et høyt nivå. Mye vil avhenge av global innsats for å kontrollere videre inflasjon og at de globale markeder har kjøpekraft til å etterspørre topp sjømat fra Norge i samme grad som de har gjort de siste 10 årene.

 

To ledende fartøygrupperinger innen havgående fiskeflåte

Torsketrål og ringnotsnurpere utgjør en dominerende posisjon innen HAV-flåten. Torsketrålflåten utgjør 35 % av totale verdier på både omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Ringnotsnurperne er ikke langt etter, med 32 % og 33 % av totalen mht. omsetning og verdiskapingsbidrag. Sysselsetting i ringnotflåten utgjør derimot kun 23 % av total sysselsetting. På den andre siden har gruppen Konvensjonelle havfiskefartøy og Havgående krabbefartøy en markert større sysselsettingsfaktor enn de har for fangstverdi og verdiskapingsbidrag.

 

Om undersøkelsen

SINTEF Ocean har over flere år utført analyser av den nasjonale betydningen av sjømatnæringen. De nasjonale verdiskapingsanalysene har omfattet både den fiskeribaserte og den havbruksbaserte verdikjeden, samt sjømatnæringen som helhet. SINTEF Ocean har på oppdrag av Fiskebåt høsten 2022 gjennomført en egen analyse hvor vi kun ser på den havbaserte delen av den fiskeribaserte verdikjeden i Norge og tilhørende ringvirkninger.

 

Her kan du lese hele rapporten fra SINTEF Ocean.

 

Les også; Sterk vekst i sjømatnæringen