Gjert E. Dingsør, ressursforsker i Fiskebåt.

 

Nina Rasmussen, avdelingsleder i Fiskebåt.

 

Her kan du lese innlegget til stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG).

Her kan du lese motsvaret fra Fiskebåt, publisert i Bergens Tidende.

 

«PÅ ET AREAL tilsvarende to promille av norske havområder, og én prosent av Nordsjøen, kan Norge produsere like mye ren energi som hele dagens norske vannkraftproduksjon.»

            Arealet som Hansson refererer til er mye mindre enn det reelle behovet hvis det er et mål å installere 30 000 MW. Anslagene på hvor tett det er mulig å bygge ut varierer mye, men for å ta hensyn skyggeeffekt og turbulens er det sannsynlig at man må under 4 MW per kvadratkilometer. Regjeringen henviste til et arealbehov på 5-6 ganger arealet av Sørlige Nordsjø II. Legger vi til grunn seks ganger arealet av Sørlige Nordsjø II, vil det tilsvare 15 600 kvadratkilometer, som utgjør ni prosent av den norske delen av Nordsjøen. Dette er et betydelig areal som vil påvirke en lønnsom og viktig fiskerinæring som skaper mange arbeidsplasser i Norge.

 

«HAVET TRENGER NEMLIG havvind. Havet sliter mer enn noen gang med overfiske.»

            Dette er en påstand som må korrigeres. Ja det er et høyt fiskepress i Nordsjøen, men fiskerne forholder seg til kvotene som Det Internasjonale Havforskningsrådet gir og som fastsettes av myndighetene. Det stemmer at torsk i Nordsjøen er på et historisk lavt nivå, men dette skyldes i stor grad en endring av økosystemet. Fiskerne har tilpasset seg den nye situasjonen og har sammen med forvaltningen kommet frem til løsninger som har sikret at fisket på torsk i Nordsjøen, med få unntak har holdt seg innenfor føre-var nivået de siste ti årene. Det er derfor ikke belegg for å hevde at bestanden er overfisket. For å bedre situasjonen ytterligere, har fiskerne selv tatt initiativ til å verne viktige gyteområder i Nordsjøen og rapportene fra fiskerne er at det er mer torsk i norske deler av Nordsjøen enn på mange år. Vi vil ikke se at gyteområdene som vi har vernet blir ødelagt av havvindutbygging.

 

«Skal vi berge økosystemene i havet, er vi nødt til å produsere nok fornybar energi til å stoppe klimagassutslippene, raskt.»

            Ja vi trenger å omstille oss, men det er ikke dermed sagt at havvind er redningen. En storstilt utbygging av havvind i Nordsjøen vil endre vindmønstre og havstrømmer. Nye konstruksjoner på havbunnen vil tiltrekke seg arter som normalt ikke hører hjemme på fiskebankene og økosystemet kan bli endret ytterligere. Er det det vi ønsker? Vindturbiner lager støy og vibrasjoner i havet. Torsk er en art som kommuniserer ved hjelp av lyd når den skal tiltrekke seg make for å gyte. Økt støy i havet vil maskere denne kommunikasjonen og kan gi alvorlige konsekvenser for gytesuksessen. Dette vet vi for lite om og det må forskes mer før en storstilt utbygging.

 

«Havbunnen er mange steder trålet sønder og sammen.»

            Havbunnen i Nordsjøen der det fiskes består hovedsakelig av sand og grus, som er lite sårbar for tråling. Det har også skjedd mye på utviklingen av fisket slik at bunnen forstyrres mindre nå enn tidligere. Det er også en realitet at mange fiskeslag ikke er tilgjengelig for andre redskaper enn trål uten en betydelig økt innsats, noe som vil kreve økt behov for areal og kan føre til høyere utslipp av CO2. Fisk er en klimavennlig proteinkilde som det vil bli økt etterspørsel etter i årene som kommer. Arealer som avsettes til havvind kan også komme i konflikt med pelagiske fiskerier (som feks. sild og makrell) som ikke påvirker havbunnen. Fiske er en arealkrevende næring som trenger tilgang til de arealene der fisken samles i høyest tetthet. Slike områder er ofte sammenfallende med de mest attraktive områdene med hensyn til utbygging av havvind. I tillegg er fiskens vandringer er en dynamisk prosess som gjør arealbehovet for fiskeriene endres fra år til år. 

 

«Den største trusselen mot fisken i Nordsjøen er ikke havvind, men overfiske.»

            Dette er ikke sant. Et høyt fiskepress på enkelte arter er ikke det samme som overfiske. Det jobbes godt mellom næring og forvaltning for å finne de beste forvaltningsplanene for enkeltbestander i Nordsjøen. Et godt eksempel er nøkkelarten tobis i den norske delen av Nordsjøen. God forvaltning har bygget opp bestanden og det har vært et godt, lønnsomt og bærekraftig fiske i de siste årene.

 

«Havvind kan dermed gi nordsjøfisken sårt tiltrengt beskyttelse.»

            Beskyttelse mot hva? Havforskningsinstituttet er Norges fremste institusjon på rådgivning når det gjelder hav og de sier at med dagens kunnskap, så er det ikke mulig å konkludere om havvindparker er positivt eller negativt for fiskepopulasjoner i Nordsjøen. Dette har også vært konklusjonen i internasjonale faggrupper som har sammenfattet dagens kunnskap. Vi trenger derfor mer kunnskap før vi starter en storstilt utbygging. Man må også huske på at vindturbiner på sikt vil utgjøre et betydelig forurensingsproblem. Med en relativt kort levetid blir det mange mange vingeblad som må gjenvinnes på en forsvarlig måte og glassfiber er som kjent vanskelig gjenvinnbart. 

 

Det er trist og skremmende å se at en Stortingsrepresentant er så dårlig informert i en så viktig sak. Man bør kunne forvente at en stortingspolitiker setter seg bedre inn i sakene før en uttaler seg. Det bør også være unødvendig å henge ut en etablert og viktig næring med feile påstander, for å fremme en ny næring.