I første rekke skyldes nedgangen at restauranter i flere land er eller har vært stengt en lengre periode. Dermed er et stort marked borte, skriver Norges Sjømatråd i sin markedsmelding for mai. Men for sild og makrell er tellene positive skriver Sjømatrådet. Les hele pressemeldingen fra Sjøatrådet under;

 

Nytt verdifall for sjømateksporten

Sjømateksporten opplever et verdifall for andre måned på rad. I mai eksporterte Norge sjømat for 7,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 764 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med mai i fjor.

- Nedgangen i eksportverdien skyldes bortfall av restaurantsegmentet i flere markeder. I tillegg opplever vi økte fraktkostnader fordi mange passasjerfly som tidligere har fraktet fersk sjømat nå er satt på bakken. Et annet element som bidrar til å dra ned eksportverdien, er svekket kjøpekraft og betydelig usikkerhet i verdikjeden og i enkeltmarkeder, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

På den annen side viser Gangsø til at det er flere som kjøper sjømat i butikk og tilbereder den hjemme selv.

- Det kan bidra positivt på lengre sikt, ettersom terskelen for å lage sjømat hjemme er blitt lavere. Hvis vi i tillegg får en åpning i våre viktigste markeder fremover, kan det styrke etterspørselen etter norsk sjømat, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Nedgang for laks, klippfisk og skalldyr i mai

I april opplevde Norge et fall i eksportverdien for sjømat for første gang på 18 måneder. I mai fortsetter dette verdifallet. Gangsø peker på tre faktorer når han skal forklare den negative trenden de to siste månedene:

  • Eksporten av fersk hel laks faller
  • En utfordrende markedssituasjon i viktige klippfiskmarkeder
  • Lavere eksportert volum av reker og kongekrabbe

- De negative effektene av tiltakene mot koronaviruset ser gradvis ut til å bli redusert for lakseeksporten. Samtidig ser vi betydelige utfordringer i de viktigste markedene for konvensjonelle produkter av torsk og for skalldyreksporten, spesielt i de siste månedene, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Se flere nøkkeltall her.

 

Verdiøkning så langt i 2020

Selv om det var fall i verdien i april og mai, bidrar sjømateksporten i januar, februar og mars til at det totalt sett er en verdivekst i 2020. Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 44,6 milliarder kroner. Det er en økning i verdi på 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent, mot samme periode i fjor. 

I grove trekk står sild og makrell for 2/3 av verdiøkningen så langt i år, mens laks og ørret står for 1/3 av verdiøkningen.

- Det har vært en sterk etterspørsel etter pelagiske produkter i 2020. For sild, som ofte omsettes som produkter med lang holdbarhet, ser vi en økning i dagligvaresalget i viktige markeder som for eksempel Tyskland. For makrell skyldes verdiøkningen større kvoter, økte landinger i Norge av utenlandske fartøy og god etterspørsel i kjernemarkeder som Japan og Sør-Korea. Selv om det har vært en nedgang i laks- og ørreteksporten de to siste månedene, startet året sterkt. Det er årsaken til verdiveksten så langt i 2020, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

 

Redusert verdifall for laks

I mai ble det eksportert 85 000 tonn laks til en verdi av 5,7 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 5 prosent, mens verdien falt med 312 millioner kroner, eller 5 prosent, mot mai i fjor. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i mai var 60,65 kroner per kilo, mot 62,13 kroner per kilo i mai i fjor. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i mai.

Hittil i år er det eksportert 419 000 tonn laks til en verdi av 29,3 milliarder kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien har økt med 476 millioner kroner, eller 2 prosent. 

- Verdifallet på 14 prosent som vi opplevde for lakseeksporten i april ble redusert til 5 prosent i mai. Da så vi blant annet en sterk vekst i eksporten til Frankrike og til videreforedlingsmarkedene Polen og Danmark som i stor grad leverer bearbeidet laks til det tyske markedet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

 

Fransk opptur

I mars og april gikk eksporten av norsk laks til Frankrike tilbake med henholdsvis 11 og 12 prosent. I mai snudde den negative utviklingen, og volumet økte med 4 prosent, til 8 976 tonn omregnet til rund vekt. 

- På begynnelsen av året var lakseeksporten til Frankrike på et høyere nivå enn i samme periode i fjor. I mars kom koronakrisen, og vi opplevde et fall i eksporten både i mars og april. Etter at folks bevegelsesfrihet ble utvidet 11. mai, har eksportvolumet igjen økt til Frankrike. Jeg tror at man kan forvente en ytterligere økning, ettersom restaurantene i hele Frankrike kunne åpne fra 2. juni. I Paris-regionen, som er et folkerikt område, er det foreløpig bare uteserveringene som kan ha åpent, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike, Trine Horne.


Lavere etterspørsel etter ørret

I mai ble det eksportert 5 400 tonn ørret til en verdi av 295 millioner kroner. Volumet økte med 20 prosent, mens verdien falt med 8 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med mai i fjor.

Hittil i år er det eksportert 25 200 tonn ørret til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 31 prosent, mens verdien økte med 156 millioner kroner, eller 12 prosent. Ukraina, USA og Japan var våre største markeder for ørret i mai.

 

Vekst for fryst torsk

Det ble eksportert 4 400 tonn fersk torsk til en verdi av 171 millioner kroner. Det er en økning i volum på 10 prosent, mens verdien økte med 3 millioner kroner, eller 2 prosent, fra mai i fjor.

Hittil i år er det eksportert 34 600 tonn fersk torsk til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 8 prosent, mens verdien falt med 29 millioner kroner, eller 2 prosent. Danmark, Polen og Sverige var største mottakere av fersk torsk i mai.

I mai ble det eksportert 5 400 tonn fryst torsk til en verdi av 259 millioner kroner. Det er en økning i volum på 4 prosent, mens verdien økte med 35 millioner kroner, eller 16 prosent.

Hittil i år er det eksportert 34 000 tonn fryst torsk til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 85 millioner kroner, eller 6 prosent. Kina, Storbritannia og Frankrike var de største mottakerne av fryst torsk i mai.

 

Frankrike omfavner fryst filet

- Både observasjoner fra markedene og våre paneldata viser at det er spesielt fryst og tilberedte produkter som har opplevd vekst i koronakrisen. Årsaken til dette er en kombinasjon av stengte ferskvaredisker og behov for å kjøpe produkter som kan lagres. Dette ser vi også av eksportstatistikken, hvor fryst filet har hatt vekst de to siste månedene, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

I mai var Frankrike ett at de største markedene for fryst torsk. I perioden fra uke 9 til 16 økte hjemmekonsumet av tilberedte torskeprodukter med 15 prosent i Frankrike, sammenlignet med tilsvarende periode i 2019.

- Frankrike er tradisjonelt et ferskmarked, men stengte ferskvaredisker førte til en nedgang for fersk filet av torsk i dagligvaresegmentet. Samtidig ser vi en betydelig vekst for fryst filet og tilberedte produkter. Når restaurantene nå begynner å åpne igjen, ser det lyst ut også for fersk hvitfiskprodukter fremover, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike, Trine Horne.

 

Store utfordringer for klippfisk

Det ble eksportert 4 500 tonn klippfisk til en verdi av 204 millioner kroner i mai. Volumet falt med 30 prosent, mens verdien falt med 163 millioner kroner, eller 44 prosent, fra mai i fjor. 

Hittil i år er det eksportert 32 500 tonn klippfisk til en verdi av 1,7 milliarder kroner. Dette er en reduksjon i volum på 10 prosent, mens verdien er på samme nivå som i fjor. Portugal, Den Dominikanske Republikk og Kongo-Brazzaville var våre viktigste markeder i mai. 

- Lavere etterspørsel i både det portugisiske og brasilianske markedet forklarer nedgangen for klippfisk og saltfisk i mai. Samtidig har det vært volumvekst gjennom hele mai for klippfisk av sei på grunn av stabil etterspørsel i Karibia og Vest-Afrika. Brasil har de siste årene tatt rundt 20 prosent av eksporten av klippfisk av sei i den siste halvdelen av året, men nå er det usikkert fremover, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd. 

 

Politisk uro skaper usikkerhet

Brasil er et svært viktig klippfiskmarked for Norge. I mai eksporterte Norge klippfisk for 1,7 millioner kroner, men da utelukkende klippfisk av sei. Til sammenligning ble det i mai 2019 eksportert klippfisk for 26 millioner kroner til Brasil.

- Brasil opplever nå tre kriser samtidig; en sosial, en økonomisk og en politisk krise som forventes å påvirke økonomien og etterspørselen i lang tid fremover. Koronakrisen setter helsesystemet under kontinuerlig press, og folk holder seg hjemme i frykt for å bli syke. Fall i oljepris og svekkelse av realen mot dollar gjør importerte varer 40 prosent dyrere, også klippfisk. Politisk uro skaper i tillegg engstelse i befolkningen og usikkerhet rundt rammevilkårene for Brasils økonomi, sier Øystein Valanes, Sjømatrådets fiskeriutsending til Brasil.

 

Stort fall for saltfiskeksporten

I mai ble det eksportert 2 700 tonn saltfisk til en verdi av 158 millioner kroner. Volumet falt med 25 prosent, mens verdien falt med 53 millioner kroner, eller 25 prosent, mot mai i fjor. 

Hittil i år er det eksportert 14 400 tonn saltfisk til en verdi av 905 millioner kroner. Det er en økning i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 107 millioner kroner, eller 13 prosent. Portugal, Spania og Canada var våre viktigste markeder i mai. 

 

Stort løft for sild og makrell

Det ble eksportert 10 800 tonn sild til en verdi av 151 millioner kroner i mai. Det er en reduksjon i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 25 millioner kroner, eller 20 prosent.

Hittil i år er det eksportert 134 000 tonn sild til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 436 millioner kroner, eller 40 prosent. Polen, Hviterussland og Egypt var de viktigste markedene for sild i mai.

I mai ble det eksportert 12 800 tonn makrell til en verdi av 239 millioner kroner. Volumet økte med 23 prosent, mens verdien økte med 57 millioner kroner, eller 31 prosent.

Hittil i år er det eksportert 108 000 tonn makrell til en verdi av 1,9 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 50 prosent, mens verdien økte med 634 millioner kroner, eller 52 prosent. Sør-Korea, Japan og Kina var største mottakere av makrell i mai.

 

God etterspørsel i hele år

Mai er tradisjonelt sett lavsesong for eksport av sild og makrell. Eksporten av sild øker normalt noe igjen i juni, men den store økningen i eksporten kommer til høsten.

- Det har vært god etterspørsel etter sild og makrell i hele år. Vi har blant annet opplevd en økning i konsumet av sild i oljeprodukter i Polen og Tyskland. Målt i amerikanske dollar er gjennomsnittlig eksportpris på sild hittil i år 17 prosent høyere sammenlignet med samme periode i fjor, mens den er 34 prosent høyere målt i norske kroner. Når det gjelder makrellen, er gjennomsnittlig eksportpris hittil i år 9 prosent lavere sammenlignet med samme periode i fjor, mens den er 1 prosent høyere målt i norske kroner, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

 

Lavere rekevolum

Det ble eksportert 745 tonn reker til en verdi av 62 millioner kroner i mai. Det er en reduksjon i volum på 30 prosent, mens verdien falt med 28 millioner kroner, eller 31 prosent, fra mai i fjor.

Hittil i år er det eksportert 4 500 tonn reker til en verdi av 368 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 28 prosent, mens verdien falt med 83 millioner kroner, eller 18 prosent. Sverige, Nederland og Finland var de største markedene i mai. 

- Eksportvolumet av reker hittil i år er lavere enn i samme periode i fjor, men er høyere enn eksportvolumet i tilsvarende periode i 2018. Gjennomsnittlig eksportpris på reker hittil i år målt i euro er 2 prosent lavere sammenlignet med samme periode i fjor. Målt i norske kroner er prisen 13 prosent høyere, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

 

Rekesuksess i Kina

I et krevende eksportmarked er det ett land som skiller seg positivt ut. Eksportverdien av reker til Kina i mai er den største som noensinne er målt. Det er spesielt en markant økning for fryste og pillede reker.

- Kineserne er veldig glade i reker. En annerledes vår har gitt økt netthandel og større muligheter for forbrukerne til å utforske sjømatprodukter for tilberedning hjemme. Ettersom dagliglivet i stor grad er tilbake, har også restaurantkonsumet av reker tatt seg opp, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina, Victoria Braathen. 

Sammen med næringen har Sjømatrådet denne våren gått i gang med en satsing i Kina-markedet for norske skalldyr og reker. 

- Etterspørsel etter kaldtvannsreker har de siste årene økt i Kina. Utviklingen vi nå ser gir et veldig godt utgangspunkt for videre markedsarbeid for norske reker i Kina, sier Victoria Braathen.

 

Verdifall for kongekrabbe

Det ble i mai eksportert 46 tonn kongekrabbe til en verdi av 16 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 60 prosent, mens verdien falt med 23 millioner kroner, eller 59 prosent, fra mai i fjor.

Hittil i år er det eksportert 503 tonn kongekrabbe til en verdi av 171 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 30 prosent, mens verdien falt med 52 millioner kroner, eller 23 prosent. Sør-Korea, Hong Kong og Vietnam var de største mottakerne av kongekrabbe i mai.