– Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på et forsiktig vis. I en tid hvor vi bør spise mer mat fra havet, ikke mindre, er norsk hvalfangsten et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

 

Bærekraftig fangst

Det finnes over 100 000 vågehval i norske farvann. Kvoten for 2022 er på 917 vågehval. Det er en reduksjon fra fjorårets kvote, som var satt til 1278.

I 2021 var det 15 fartøy som deltok. Fangsten var på 577 dyr, som var en oppgang fra året før.

- Norsk hvalfangst møter mange myter; som at det er uansvarlig, uforsvarlig, eller at bestandene ikke er levedyktige. Dette stemmer ikke. Vågehvalbestanden er i god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Hvalen spiser også store mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Ettersom dette er det første året en i ny forvaltningsperiode så innebærer det at totalkvoten settes ned til grunnkvoten. For 2023 vil det være mulig å overføre eventuell ubrukt kvote fra 2022, som vil potensielt øke totalkvoten.

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst på vågehvalbestanden.

 

Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2020