Innlegget som er skrevet av avdelingsleder Espen Jacobsen i Fiskebåt, er også publisert i Fiskeribladet 16. septbember.

I Fiskeribladet den 13. september uttaler Kystfiskarlagets leder, Arne Pedersen, at AP er i ferd med å bryte sitt partiprogram og at AP roter til trålstigen, sitat: ”hvis kystfartøy over 28 meter får beholde over 20 % av kystfiskeflåtas kvoter, så er trålstigen permanent forrykket”.

Etter å ha lest artikkelen, har jeg konkludert med at det ikke er AP, men Kystfiskarlagets leder som roter når han anfører at trålstigen forrykkes og i realiteten blir 50/50, dersom fartøy over 28 meter får beholde kvotene sine. Trålstigen er en fordelingsnøkkel mellom torsketrål på den ene siden og konvensjonell kyst og hav på den andre siden. Av denne grunn vil ikke trålstigen forrykkes slik Arne Pedersen hevder. Undertegnede sitter igjen med spørsmålet; mener Arne Pedersen her at fartøy utelukkende grunnet sin lengde over 28 meter, skal ekskluderes som kystfartøy og fratas sitt driftsgrunnlag av kvoter?

Espen Jacobsen, avdelingsleder i Fiskebåt, Tromsø.

 

Selv om det skulle være unødvendig, vil jeg opplyse Pedersen om at kystflåten er delt opp i fire ulike lengdegrupper, den såkalte Finnmarksmodellen. Modellen er lagt opp og innrettet på en slik måte at fartøy med faktisk lengde kan ha kvoter med en mindre eller en større hjemmelslengde. Dette er en ordning det har vært bred fiskeripolitisk enighet om både hos politikere på Stortinget og blant næringsaktørene.

 

Finnmarksmodellen

Fartøy over 21 meter har etter Finnmarksmodellen adgang til fri fartøyutforming innenfor et øvre tillatt lasteromsvolum for føring av fangst på 500 kubikk. Denne kombinasjonen har ført til at det er bygget kystfartøy med en faktisk lengde over 28 meter. Løfter man blikket og ikke bare har fokus på torsk som eneste fiskeart, har denne utviklingen vært tvingende nødvendig for en sterk og velfungerende kystflåte innenfor pelagiske fiskerier. Det kan ikke være tvil om at fiske etter pelagiske arter, noe ganger langt til havs, avhenger av at man har fartøy som både er praktisk og sikkerhetsmessig egnet til dette fisket. Det vil være klokt av Kystfiskarlaget med flere å ha med seg disse betraktningene i den videre debatten om hvordan man ser for seg kystflåten i fremtiden, fremfor å til stadighet rette skyts mot fiskere som har sett det nødvendig å bygge kystfartøy over 28 meter. 

 

Miljøfokus

Det er også viktig å ta innover seg at også fiskeflåten må påregne et større miljømessig fokus i fremtiden for å bidra til reduksjon av utslipp av skadelige miljøgasser. Dette arbeidet er godt påbegynt blant de største fartøyene i fiskeflåten. Det vil derfor være ufornuftig å skulle steinsette faste begrensninger i fremtidig flåteutforming, utelukkende basert på faktisk lengde. Bygging av bredere og høyere fartøy med dårligere fremdriftsegenskaper er ikke veien å gå. 

At noen tar til orde for å frata de største kystfartøyene sine kvoter er useriøst. Det er verdt å nevne at kvotene ikke er stjålet fra noen, men har sin bakgrunn i historisk fiske, samt kjøp og bruk av strukturordninger regulert av fiskeriforvaltningen. Fiskerne som her snakkes ned av enkelte og omtales som kvotebaroner, har i sin tid pantsatt alt de eide av personlige verdier for å bidra til næringsutvikling i distriktene. Det vil etter mitt syn være et ran på åpenlys dag å skulle frata disse lovlig tilegnet driftsgrunnlag.

 

Differensiert flåte

Fiskebåt Nord mener at vi er tjent med en differensiert flåte bestående av både små og store fartøy for å sikre bosetning og verdiskapning langs vår langstrakte kyst. I tillegg viser all fangststatistikk at de større kystfartøyene er en viktig bidragsyter for å sikre leveranser utenom hovedsesongene for torskefisket, og med dette i stor grad bidrar til helårlige arbeidsplasser langs hele kysten. Det er derfor beklagelig at en viktig bidragsyter, de større kystfartøyene, her blir gjort til skyteskive og ønskes vekk fra kysten.