Storbritannia er en viktig importør av norsk fisk, men avtaler innen fiskeriforvaltningsområdet mellom Norge og EU for 2020 blir ikke påvirket av Storbritannias uttreden av EU.

Fra og med lørdag 1. februar starter overgangs­perioden som varer ut året. I denne perioden vil det ikke bli noen endringer i forholdet mellom Norge og Storbritannia. Men siden Storbritannia da formelt er ute av EU kan landet starte å forhandle avtaler med andre land, også Norge.

– Norge står klare til å forhandle. Storbritannia er blant våre viktigste handelspartnere, og bare i fjor eksporterte vi varer og tjenester dit til en verdi av rundt 219 milliarder kroner. Vi vil gjøre alt vi kan for å få på plass en frihandelsavtale innen utgangen av året. Men en avtale vil ikke kunne erstatte EØS-avtalen, og norsk næringsliv vil møte økte handelshindre fra 2021, sier næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

 

Sjømat

Storbritannia er et svært viktig marked for norsk sjømat, og norske myndigheter arbeider derfor for å få på plass gode vilkår for sjømathandel med Storbritannia før overgangsperioden utløper.

- I forhandlingene er det særlig markedsadgang og veterinære handelshindre som vil være viktige for sjømathandelen, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen.

Dersom EU og Storbritannia blir enige om regulatorisk samarbeid av betydning for vare- og tjenestehandel, vil Norge forsøke å inngå lignende løsninger med Storbritannia. Hvor omfattende en ny avtale kan bli må ses i sammenheng med den svært korte tiden vi har til å fremforhandle en ny avtale, og at Norge på enkelte områder er avhengig av løsninger mellom EU og Storbritannia.

 

Selvstendig kyststat

På fiskeriområdet er målet å få på plass et nytt avtaleverk som inkluderer Storbritannia som en selvstendig kyststat. Det er spørsmål om gjensidig adgang til hverandres farvann, fastsettelse av kvoter, bytte av kvoter, kontrolltiltak og felles forvaltning mellom Norge, Storbritannia og EU for fellesbestandene i Nordsjøen. I tillegg må Storbritannia inkluderes i kyststatsforhandlingene om norsk vårgytende sild, kolmule og makrell. Vi har over lengre tid hatt en god bilateral dialog med både EU og britene om disse spørsmålene.

– Avtaler som er inngått på fiskeriforvaltningsområdet med Norge for 2020 blir ikke påvirket av Storbritannias uttreden av EU. Nå ønsker vi å styrke forvaltningen av fellesbestander når vi nå går fra to til tre kyststater i Nordsjøen. Jeg vil prioritere dialog med Storbritannia og EU i tiden fremover, for å sikre en god prosess i arbeidet med å fremforhandle nye avtaler. Norsk fiskerinæring er opptatt av spørsmål om fremtidige bytte- og adgangsregimer, og jeg vil ha fokus på dette i tiden fremover, sier fiskeri- og sjømatministeren.

 

Les mer om avtalen Norge har signert med Storbritannia her

 

– Norge og Storbritannia har en felles interesse i å ivareta det nære og gode forholdet mellom landene våre. Avtalen vi signerte tirsdag 28. januar sikrer at norske borgere som har opparbeidede rettigheter i Storbritannia vil beholde disse, også etter overgangsperiodens utløp. Nå er vi klare til å starte forhandlingene med Storbritannia. Utenriksdepartementet leder delegasjonen som har et samlet ansvar for forhandlingene vi nå skal inn i, samtidig har hvert departement ansvaret for sine fagområder. I tillegg til å forhandle en ny avtale for handel med varer og tjenester, skal vi få på plass nye avtaler for sektorer som utdanning, helse og andre områder der vi trenger erstatning for EØS- og de andre avtalene vi har hatt med Storbritannia mens de har vært medlem av EU, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

 

Fakta:

Brexit

Ved midnatt 31. januar 2020 går Storbritannia ut av EU, og 1. februar starter overgangsperioden som varer frem til 2021. I denne perioden vil Storbritannia behandles som om de fremdeles er med i EU og EØS, og all handel med Storbritannia fortsetter som før.

I overgangsperioden vil Norge starte forhandlinger om vårt fremtidige forhold til Storbritannia. Vi trenger raskt en ny frihandelsavtale med britene, fordi Storbritannia også går ut av EØS-avtalen.

Med en ny frihandelsavtale ønsker Norge å sikre at norske bedrifter og norsk næringsliv får så gode betingelser som mulig, gjennom en omfattende avtale. Vi ønsker å  videreføre mest mulig av det tette økonomiske forholdet vi har i dag. Men norske bedrifter må være forberedt på at betingelsene for handelen ikke vil bli like gode som i dag.

Norge vil ha svært kort tid på å fremforhandle ny avtale, og vi kan ikke utelukke ny usikkerhet når vi nærmer oss utløpet av overgangsperioden 31. desember 2020. Dette vil regjeringen forberede seg på, samtidig som vi fremforhandler en frihandelsavtale med britene.

Handel og eksport med Storbritannia

Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere etter EU/EØS.

Verdien av norsk vareeksport til Storbritannia var i 2019 på 181 milliarder kroner. Av dette utgjør olje og gass ca. 150 milliarder kroner, rundt 82 prosent av den totale vareeksporten.

En annen viktig norsk eksport til Storbritannia er sjømat, som i fjor var på i overkant av 6,4 milliarder kroner.

Norsk næringsliv solgte i 2018 også tjenester til Storbritannia for rundt 38 milliarder kroner.

Når Storbritannia trer ut av EU vil også importen til Norge berøres. Norge importerte i fjor varer og tjenester for om lag 83 milliarder kroner.