Regjeringen la i dag fram tilleggsmeldingen til energimeldingen (Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser), som Solberg regjeringen tidligere la fram for Stortinget. Regjeringen slår fast at de vil effektivisere prosessene, og slik korte ned tida fram mot utbygging av vindkraftverk til havs.

Fiskarlagsleder Kåre Heggebø uttrykker i en kommentar det hele fiskerinæringen mener, nemlig at selv om det haster med vindkraftutbygging, så må ikke dette gå ut over hensynet til gode prosesser, som tar fiskerinæringa og havmiljøet på alvor.

- Det haster enda mer med å få på plass god kunnskap om effekter på bestander, fiskeriene og havmiljøet, sier Heggebø.

 

En av verdens fremste fiskerinasjoner

Norske fiskerier er hovedgrunnen til at Jens Evensen i sin tid kunne sikre Norge et av verdens største matfat til havs. Vi er nå en av verdens fremste fiskerinasjoner og kan lande om lag 2,5 millioner tonn villfanget fisk, med en eksportverdi på nærmere 34 milliarder kroner, hvert år. Forvalter vi disse ressursene og områdene på en god måte vil fiskeriene våre i prinsippet kunne foregå i et evighetsperspektiv.

Norske og utenlandske fiskere har varierende erfaringer med samarbeid med petroleumsnæringa, og sameksistens med vindkraftnæringa virker å bli betydelig mer krevende. Ikke minst er det en stor utfordring at vindturbiner til havs som regel søkes plassert på relativt grunt vann. Slike grunner i havet er ofte sammenfallende med våre aller beste fiskebanker og gyteområder.

 

Sameksistens

Tilgang til nytt areal oppgis samtidig å være er en viktig forutsetning for videreutvikling av havvindnæringen i Norge. NVE har derfor fått i oppdrag å starte et arbeid med å identifisere nye områder, og det skal etter planen legges til rette for gjentatte runder med åpning og tildeling av arealer. En sentral del av dette arbeidet er å finne områder som egner seg for sameksistens med andre interesser til havs.

Fiskebåt og Norges Fiskarlag mener arealene som skal settes av til vindkraftutbygging ikke må overstige det reelle behovet. Vindkraftnæringa selv, og flere parti på Stortinget, har vist til at et havvindareal på 70 x 70 km kan produsere like mye kraft som alle norske vannkraftanlegg til sammen. Slikt sett bør det være lite aktuelt å sette av mer areal enn dette. Gode gyte, -oppvekst- og fiskeområder kan heller ikke flyttes. Vindkraftverk til havs må fra nå av derfor komme i minst mulig konflikt med fiskeriene.

I meldingen vises det også til at utbygging av vindkraft til havs vil gi økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge. Det stemmer nødvendigvis ikke alltid. Vi har erfart at reduserte utslipp av CO2, som følge av etablering av vindkraftverk til havs, iblant kan oppveies av økte CO2-utslipp i andre land og sektorer. Av den grunn bør det fra nå av utarbeides totalregnskap, som vurderer samfunnsøkonomi og utslippsreduksjoner i en større sammenheng, før det gis flere konsesjoner for vindkraftutbygging.

 

Fiskeri er i liten grad inkludert

Hensynet til fiskeri og havmiljø har hittil i liten grad blitt inkludert i styringsdokumenter og samfunnsøkonomiske analyser. Det gjaldt også for den opprinnelige energimeldingen, som kom i 2021. Det er derfor positivt at regjeringen nå slår fast at hensynet til sameksistens med andre næringer, inkludert fiskeriene, vil stå sentralt. Det er også positivt at det nå skal startes opp grunnundersøkelser og miljøkartlegging i potensielle vindkraftområder.