Norge, EU og Storbritannia har i dag inngått en avtale om felles forvaltning av bestandene i Nordsjøen. I tillegg har Norge og EU undertegnet bilaterale kvoteavtaler.

- Vi er tilfreds med at disse avtalene er inngått og er glad for at partene har kommet fram til enighet i forhandlingene, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt.

 

Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.

 

Norge, EU og Storbritannia har siden årsskiftet vært i forhandlinger om fiskeriavtaler for 2021. I tillegg til trepartsavtalen, har Norge og EU inngått topartsavtaler om Nordsjøen og Skagerrak, samt naboskapsavtale om Sverige. Dermed er Norge og EU enige om adgang til å fiske i hverandres soner og kvotebytte.

- Avtalen gir en redusert kvotebyttebalanse som fører til reduserte fiskemuligheter for den havgående flåten. Det er viktig at flåtegruppene som blir spesielt hardt rammet blir kompensert gjennom frigjort tredjelandskvote, sier Maråk.

En bilateral avtale mellom Storbritannia og Norge er ennå ikke framforhandlet.

 

Les også; Fiskeriavtaler med EU og Storbritannia i havn

 

Dette er avtalt

Den norske kvoten av nordsjøsild blir 103 344 tonn, av nordsjøsei 30 946 tonn og nordsjøtorsk 2252 tonn i 2021. Torskekvoten er rekordlav, og også for sei er det en markert nedgang på 25 prosent sammenlignet med i fjor. Også sildekvoten er lavere enn i fjor med en reduksjon på ca. 10 000 tonn.

Norge får gjennom kvotebyttet med EU anledning til å fiske 150 tonn sei, 12 000 tonn brisling og 37 500 tonn kolmule i EU farvann. I tillegg kommer en "others" kvote på 1000 tonn. I tillegg kan Norge fiske en del av EUs kvoter ved Grønland, henholdsvis 1000 tonn reker, 1200 tonn blåkveite, 65 tonn skolest og 10 000 tonn lodde. 

Det er avtalt gjensidig soneadgang mellom partene, men når det gjelder sild er denne begrenset til 3000 tonn. Norge får adgang til å fiske 141 648 tonn kolmule i EU-sonen, uten noen begrensninger.