Her kan du se opptak av hele Ombordfrystkonferanen

 

Vaksinen hjelper havfiskeflåten

Vaksiner mot koronaviruset er godt nytt for alle, også for dem som fisker torsk. Særlig er det gode nyheter for havfiskeflåten.

Torskeprisen har falt i vinter. Prisfallet ble særlig synlig da fangstvolumet i kystflåten økte i februar. Prisnedgangen kommer fordi kvoten har økt med 20 prosent, samtidig som torsken skal ut i et marked som har vært, er og fortsatt vil være, påvirket av pandemien.

 

Torskeprisen ned

Etterspørselen vil være påvirket av pandemien inntil befolkningen er vaksinert, slik at smitteverntiltakene i særlig Europa og Amerika kan reduseres.

Våre analyser viser at en kvoteøkning på 20 prosent vil redusere torskeprisen med rundt 7 prosent i et normalår. I februar falt prisen på fersk torsk til fisker nærmere 30 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Etterspørselsnedgang gjør at prisfallet blir større enn kvoteøkningen tilsier; fordi mer torsk må inn i færre salgskanaler, samtidig som mange av de best betalende markedene er midlertidig borte. 

Det skjer fordi mange hoteller og restauranter har stengt dørene eller redusert kapasiteten for å overholde lokale smittevernregler. Det er imidlertid flere faktorer som antyder at havfiskeflåten vil klare seg bedre enn kystflåten og at prisnedgangen i prosent blir noe mindre enn for kystflåten.

 

Tidspunkt for fiske

Den første forklaringen er tidspunktet for fiske. Torskefisket i Lofoten foregår når torsken kommer inn til kysten for å gyte i februar, mars og april. De minste kystfartøyene fisker typisk hele torskekvoten i denne perioden, fordi det er økonomisk rasjonelt og fordi aksjonsradiusen er svært begrenset. 

Torsketrålerne og autolinefartøyene fisker i større grad torsken i Barentshavet og kan velge å fiske en større andel av fisken i fjerde kvartal, når europeiske forbrukere er vaksinert og etterspørselen etter torsk normalisert.

Mye tyder på at verden normaliseres etter vaksineringen fordi pandemien er en medisinsk krise og ikke en krise utløst av forhold i økonomien. I forbindelse med gjeldskrisen i Europa slet eksempelvis mange forbrukere med lån som var langt høyere enn sine verdier i mange år. Under pandemien er det de strenge smitteverntiltakene som reduserer den økonomiske aktiveten. Derfor vil aktiviteten og økonomien ta seg opp når vaksineringen er i gang.

 

Kvoteråd

Parallelt med vaksineringen er det forventet at kvoterådene for nordøstarktisk torsk som kommer i sommer, vil signalisere en nedgang i anbefalt kvote på omtrent 14 prosent neste år. 

I en normal situasjon vil prisen løfte seg noe når rådene kommer, deretter vil prisen øke videre når den blandede norskrussiske fiskerikommisjonen fastsetter kvoten i oktober, og når det fysiske tilbudet av torsk faktisk reduseres neste år. Fiskeflåten vil også profittere på at myndighetene har åpnet for overføring av kvoter på fartøynivå til neste år på grunn av den krevende markeds- og mottakssituasjonen.

 

MSC og brexit

En tredje årsak er at torsk fisket innenfor 12 nautiske mil vil kunne miste MSC-godkjenningen i slutten av april, fordi man ikke har utarbeidet en forvaltningsplan for gjenoppbygging av kysttorskbestanden. Det vil ramme kystflåten som fisker torsk i kystnære farvann og ikke havfiskeflåten som fisker langt til havs.

Brexit er naturligvis en utfordring for torsken i år, flere næringsaktører antyder at det i perioder har tatt lengre tid enn normalt å få fisken over grensen til Storbritannia. Dermed vil man kunne profittere på å skipe og sende over ombordfryst fisk fra havfiskeflåten, fordi man blir mindre sårbar for stans på grensen enn hva tilfellet vil være for den ferske torsken. 

Det er ikke bare i Storbritannia at fryst fisk har fordeler. Under pandemien har også salget av fryst sjømat i amerikansk dagligvarehandel økt. Samtidig ser vi at salget av fryst torsk har økt i en rekke europeiske markeder i samme periode.

 

Island

En femte årsak er at torskekvoten på Island er redusert med 15.000 tonn i år. Da kan norske aktører kanalisere fisken inn i markeder som Island normalt betjener. 

Mye av dette er imidlertid filet, og krever betydelig foredlingskapasitet, enten i Norge eller i utlandet. Den ombordfryste fisken er imidlertid en global handelsvare og kan selges til aktørene med høyest betalingsvilje, uavhengig av hvor de er lokalisert.

Det er kanskje havfiskeflåten som tjener mest på kvotenedgangen på Island. Fangstmønsteret av torsk på Island er jevnere enn i Norge, men islendingene reduserer typisk sitt torskefiske under vinterfisket etter torsk i Norge, fordi store landingsvolum på kort tid har en negativ effekt på torskeprisen i det europeiske markedet. Kvotenedgangen fra Island vil dermed komme havfiskeflåten til gode ved at det blir mindre volum derfra også utenfor skreisesongen.

Implikasjoner

Det har vært en formidabel vekst i etterspørselen etter torsk de siste 8–10 årene. Veksten vil fortsette, selv om pandemien har ført til et midlertidig fall i etterspørselen. Fordi havfiskeflåten har større fleksibilitet i hvor og når de kan fiske torsken, profitterer fartøyene på at torskeprisen ser ut til å bli noe høyere i tredje og fjerde kvartal enn i første og andre kvartal. 

Fartøyene kan derfor velge å fiske en større andel av kvoten i en periode av året hvor samfunnet er nærmere tilbake til normalen enn i dag, forutsatt at det ikke oppstår uventede situasjoner, mutasjoner eller forsinkelser i vaksineringen.

Kystflåten unngikk den verste pandemismellen i fjor fordi mye av torsken var fisket før utbruddet startet. I år er det havfiskeflåten som kan profittere på at de kan fiske deler av kvoten etter at hverdagen etter all sannsynlighet blir normalisert som følge av vaksineringen.