Et Storting i fri dresur

Av Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.

 

Audun Maråk.

I lys av Riksrevisjonens rapport og den politiske debatten rundt størrelsesbegrensninger i fiskeflåten i kjølvannet av Stortingets behandling av kvotemeldingen er det interessant å se hva stortinget har uttalt om fartøyutforming tidligere. La meg først slå fast at både kyst- og havfiskeflåten har levert gode resultat de siste årene, og at den minste kystflåtens andel har vært økende.

Stortingets behandling av stortingsmeldingen om en konkurransekraftig sjømatindustri i 2016, handlet i stor grad også om fiskeflåtens rammevilkår, herunder spørsmålet om fremtidig fartøyutforming. Selv om den rødgrønne regjeringen tidligere hadde liberalisert størrelsesbegrensningene i kyst- og havfiskeflåten, gikk alle partiene inn for en ytterligere liberalisering av fartøyutformingen. 

 

Hva sa så Stortinget om fartøyutforming da dette sist var tema?

Næringskomiteens merknader;

«Komiteen viser til at fiskernes valg av redskap og utformingen av fartøyene har betydning både for når råstoffet kommer på land og hvilken kvalitet det landes med. Komiteen har registrert at Sjømatindustriutvalget i NOU 2014:16 foreslo at myndighetene skulle legge bedre til rette for effektive og fleksible fangstoperasjoner gjennom oppmyking av regelverket. Utvalget foreslo å åpne for fritt valg av redskap og fri fartøyutforming, herunder også tilgang til ombordproduksjon. 

Komiteen peker på at hensynet til effektiv fangstoperasjon og hensynet til kvaliteten på råstoffet i noen tilfeller kan være i strid med hverandre. I denne avveiningen er komiteen opptatt av at hensynet til kvaliteten på råstoffet ivaretas. Dagens reguleringsregime har iboende insentiver som gjør at fangstmønsteret retter seg mer mot effektiviteten og kvantum i fangsten enn kvaliteten. 

Komiteen mener at økt kvalitet er viktig for å oppnå bedre lønnsomhet i næringen og at dette må gjenspeiles i regelverket. Komiteen mener det er viktig for den totale verdiskapingen at fisken fanges, håndteres, fraktes og leveres på en måte som ikke forringer kvaliteten. Komiteen mener det er et stort potensial i økt lønnsomhet gjennom å levere produkter av høyere kvalitet og innen nisjeprodukter. Komiteen mener det også er viktig at det ses på andre virkemidler som kan løfte kvaliteten i alle ledd fra fisken fanges til den selges til forbruker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter en oppmyking av regelverket om friere redskapsvalg og fartøyutforming under forutsetning av at hensynet til kvalitet blir ivaretatt. Flertallet understreker også at biologiske hensyn fortsatt skal være et styrende element i spørsmål om redskapsvalg. Det må sannsynliggjøres at en slik oppmyking ikke vil ramme den minste flåten. 

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at eventuelle oppmykninger i reglene omkring fritt redskapsvalg og fartøyutforming ikke må påvirke fordelingen av kvoter mellom fartøygrupper og mellom kyst- og havflåte. Dette medlem viser videre til at endringer i regelverket heller ikke må føre til uheldig konkurranse om råstoff som går på bekostning av kystflåten. Dette medlem er likevel åpen for en gjennomgang av reglene, såfremt disse hensyn ivaretas. 

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter derfor regjeringens syn om at det kan legges til rette for friere redskapsvalg når de biologiske og miljømessige hensyn ikke taler imot det. Likeledes er disse medlemmer tilfreds med at regjeringen foreslår videreføring av hensiktsmessig regulering av fartøyutformingen. 

Komiteen viser til at mange reguleringer er innført for å begrense beskatningsmønstre som kan ha negativ effekt på den langsiktige samfunnsøkonomiske avkastningen, eller for å bekjempe negative miljøeffekter. Dette gjelder både iht. redskap- og fartøyutforming. Dette tilsier at fritt redskapsvalg må vurderes spesifikt innenfor hvert enkelt fiske i sammenheng med de målsettinger de ulike fiskerireguleringer skal oppfylle. Det er grunn til å anta at en helt fri fartøyutforming uten størrelsesbegrensning vil kunne medføre kapasitetsøkning. 

Komiteen mener det imidlertid er viktig at begrensninger i fartøyutforming ikke er til hinder for en god håndtering av fangsten om bord. Ilandføring av hele fisken vil kreve større lastevolum, det samme vil ilandføring av restråstoff og levendelagring av fisk. Et større fartøy vil også kunne gi bedre bekvemmelighet for mannskapet og større sikkerhet, og det vil også være et argument for å kunne bygge mer miljøvennlige fartøy.»

 

Spillereglene

Fire år senere vil ikke Stortinget akseptere konsekvensen av egne vedtak, til tross for næringens suksesshistorie.. De vurderer å endre spillereglene underveis i prosessen. I verste fall ramme de som har investert i tråd med Stortingets vedtak. Ikke lett å være næringsutøver, ikke lett å investere for fremtiden. 

Stortinget har ingen gode grunner til å ikke akseptere konsekvensen av egne vedtak. Næringsutøvernes berettigede forventninger må innfris, og de samme spilleregler må gjelde både for politikere og næringsutøverne. Det handler om forutsigbare rammevilkår, det grønne skiftet og fremtidig aktivitet i de maritime næringene og langs kysten.