- Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten sikrer en havforvaltning i nordområdene som er både langsiktig og bærekraftig, og slik tar vi vare på verdens største torskebestand og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.

 

Om avtalen for 2023

Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2023 ble satt til 566 784 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Det innebærer en nedgang på 20 prosent fra årets kvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2023 vil være 260 782 tonn.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 170 067 tonn for 2023, i tråd med forvaltningsregelen. Norges kvote for 2023 vil være 84 177 tonn.

Det ble besluttet å åpne for loddefiske i 2023 innenfor en totalkvote på 62 000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske andelen utgjør 37 150 tonn.

Totalkvoten for blåkveite i 2023 er fastsatt til 25 000 tonn. Norges kvote vil være 12 735 tonn.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 66 779 tonn for 2023. Dette er en nedgang på 431 tonn fra 2022. Norges kvote vil være 46 081 tonn.

Norge reduserer overføringen av sei til Russland for fiske i Norges økonomiske sone med 605 tonn for 2023, samtidig ble overføringen av blåkveite fra Russland til Norge redusert med 240 tonn for 2023.

Partene er også enige om å fortsette arbeidet med en forvaltningsplan for reker.

 

Som ventet

- Den ingåtte avtalen ble i tråd med forventningene, og at det er positivt at det er landet en avtale. Næringen må være forberedt på noen vanskeligere år når det gjelder torskekvotene. Vi er samtidig skuffet over kvoten på lodde, og mener at det vil være nødvendig å gjennomføre et gytetokt til vinteren for å kvalitetssikre kvoterådet og kvotefastsettelsen. Dette vil vi komme tilbake til, sier assisterende direktør i Fiskebåt Jan Ivar Maråk.

 

Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i Fiskebåt. Foto: CF Wesenberg.

 

Forskningssamarbeid

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2023.

 

Bilateral arbeidsgruppe

Russiske forskere er midlertidig suspendert fra Det internasjonale rådet for havforskning ICES. Kvoterådene for 2023 for de bestandene vi forvalter sammen med Russland er derfor i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Dette gjelder for bestandene av nordøst-arktisk torsk, nordøst-arktisk hyse, lodde og snabeluer. Arbeidsgruppen har fulgt ICES metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgiving. Kvoterådet på blåkveite er et to-årig råd som ble gitt av ICES i 2021 for 2022 og 2023.

 

Havner

Norge slutter opp om sanksjonene mot Russland og fører kontroll med at sanksjonsregelverket blir overholdt, samtidig som vi hegner om en bærekraftig fiskeriforvaltning. Den russiske siden har meddelt at fiskeriavtalen for 2023 kan bli suspendert dersom det blir innført ytterligere innstramninger i restriksjonene Norge har innført for russiske fiskefartøys anløp til norske havner.

- Vi tar dette til orientering. Det er Russland som har mest å tape på å suspendere fiskeriavtalen. Russland fisker store deler av sine kvoter i norske farvann, mens det omtrent ikke er norske fartøyer som fisker i russisk sone. Etter invasjonen av Ukraina er det også forsikringsmessige utfordringer med å fiske i russisk sone, slik at dette er redusert til et minimum, sier Maråk.

Russland har allerede har importforbud for norsk fisk.