Medlemmer i Fiskebåt, som organiserer store deler av den havgående fiskeflåten, sysselsetter nær 5000 personer og bidrar til verdiskaping og ringvirkninger i tilknytta næringer langs hele norskekysten. 

 

Verdiskaping i den havgående fiskeflåten

For den havgående fiskeflåten over 28 meter, 238 aktive fartøy i 2019, har Fiskebåt funnet følgende for direkte verdiskaping i 2019;

 

Verdiskaping 

Antall

Brutto Verdiskaping

(EBITDA + lønn)

Netto verdiskaping

(Driftsresultat + lønn)

Havgående fiskeflåte

238

11,8 milliard

9,63 milliard

Per sysselsatt

4618

2,56 million

2,09 million

Direkte brutto verdiskaping i 2019 var på hele 11,8 milliarder kroner, og direkte netto verdiskaping var på 9,63 milliarder. Basert på Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse i 2019 så kan sysselsettinga i den havgående fiskeflåten estimeres til rundt 4600 personer, noe som gir en brutto og netto verdiskaping på 2,56 og 2,09 millioner kroner per sysselsatt. Netto verdiskaping fordeles på følgende måte; 

 

Netto verdiskaping fordelt 

Andel

Sum

Til Eiere

29 %

2,83 milliarder

Til ansatte

35 %

3,42 milliarder

Til Skatt (selskapskatt + skatt av lønn)

30 %

2,84 milliarder

Netto finans

6 %

0,54 milliard

Verdiskaping

100 %

9,63 milliarder

 

Ifølge Menon Economics/Nofima så var direkte netto verdiskaping for hele fiskeflåten i 2019 16,6 milliarder, og 1,7 millioner per sysselsatt. Den havgående fiskeflåten over 28 meter utgjør fem prosent av antall fiskefartøy, men skaper likevel rundt 60 prosent av verdiskapingen. Den havgående fiskeflåten er derfor av avgjørende betydning for den positive utviklingen i fiskerinæringen, og løfter næringens verdiskaping per sysselsett totalt. Fiskeflåten har i tillegg ringverknader langt utover sjølve fiskeriene, og spiller en markant rolle for verdiskapingen i verfts- og utstyrsleverandørindustrien og andre næringer langs kysten. Ifølge Nofima/Menon Economics ble disse ringvirkningene vurdert til å være rundt 6,1 milliarder for hele flåten i 2019. 

 

Utviklingen i norske fiskerier – en suksesshistorie

Fangstverdien i fiskerinæringen har steget fra 12,7 milliarder i 2013 til 22,4 milliarder i 2020, og har hatt årlig vekst sju av de siste åtte årene. Det er lønnsomhet i alle flåtegrupper, stadig flere søker seg til næringen og fremtiden ser lys ut siden konsum av proteinrik og klimavennlig norsk fisk vil være en del av løsningen i det grønne skiftet. Den positive utviklinga i norsk fiskeri skyldes dyktige og engasjerte fiskere støttet av klok forvaltning der lokal aktivitet, lokalt eierskap og lokal verdiskaping er satt i førersetet. Næringa har over tid hatt stabilitet og forutsigbarhet i fiskeripolitikken og i ressursfordelingen, på tvers av regjeringer, noe som har vært avgjørende for å tilpasse fiskeflåten og fiskeriaktiviteten økonomisk til ressursgrunnlaget.

Fiskerinæringen er derfor en suksesshistorie langs hele norskekysten og for Norge. Den har sikra bosetting og lønnsomme arbeidsplasser, positiv samfunns- og næringsutvikling i distrikta, eksportverdien har økt betydelig og næringa står trygt på egne ben uten subsidier. 

 

Riksrevisjonen

Riksrevisjonens rapport om næringen i 2020 har likevel skapt en debatt mellom avveiningen av to sentrale fiskeripolitiske mål. Strukturering av flåten med færre, større fartøy som resultat for å skape en subsidiefri lønnsom næring på den ene siden og å sørge for fiskeriaktivitet i flest mulig kystsamfunn på den andre. Disse fiskeripolitiske målsetningene har gitt grobunn for krav om en ny retning i fiskeripolitikken. Utviklingen i næringen over tid med økt lønnsomhet og verdiskaping på tvers av flåtegrupper og på tvers av regioner langs kysten viser imidlertid at fiskeripolitikken har vært vellykka. 

 

Stabilitet og forutsigbarhet trygger sysselsettingen

Norsk fiskeripolitikk skal favne hele landet. Hovedmålet for politikken bør være å sørge for rammevilkår som gir fiskeflåten økt verdiskaping og lønnsomhet. For det er lønnsomhet som skal finansiere klimamålsetningene for fiskeflåten rundt det grønne skiftet, og det er lønnsomhet i alle flåtegrupper på tvers av regioner som gir liv og utvikling i kystsamfunnene. Det er også god distriktspolitikk. Stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkår og ressursgrunnlag i fiskeripolitikken har spilt ei avgjørende rolle i dette, og vil være avgjørende å videreføre også etter stortingsvalget. Sentraliseringa og urbaniseringa har vært mindre langs kysten enn i øvrige distriktskommuner i innlandet. Ingenting er mer distriktsvennlig for kysten enn ei lønnsom fiskerinæring for alle flåtegrupper og regioner. Den havgående flåten bidro med brutto 11,8 milliarder i verdiskaping for samfunnet i 2019. 2020 blir trolig ennå betre, til tross for utfordringer rundt koronapandemien. For å kunne sikre lønnsomhet og økt verdiskaping også i fremtiden er stabilitet i rammevilkårene helt avgjørende. Det er derfor viktig at et nytt Storting holder fast på stabilitet i de politiske rammevilkårene.