Norge og Island ba heller ikke denne gangen om kvote, men fastsetter nasjonale kvoter basert på best tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. -Hadde Norge bedt om kvote ville det neppe gått igjennom i IWC, sier avdelingsdeler Vaskinn.

Kvoten på grønlandskval i det nordlige Stillehav ble satt til 280 dyr over 5 år (i gjennomsnitt 56 dyr per år). Enkelte dyr av denne kvoten tildeles Russland, men det er i hovedsak amerikanske fangstfolk som får glede av denne. I tillegg er det tildelt en kvote på 620 gråkval (124 per år) for det samme området. Denne kvoten fanges i all hovedsak av russerne, men litt tilfaller også amerikanerne.

Grønland fikk tildelt 212 vågekval, 19 finnkval og 2 grønlandskval. Dette ble vedtatt med 41 mot 11 stemmer. Det japanske forslaget om å tillate vågekvalfangst for enkelte kystkommuner av sosioøkonomiske grunner ble nedstemt. Det ble dessuten vedtatt en avskyresolusjon mot den japanske fangsten til vitenskapelige formål.

-Farsen er dermed over for denne gang og det er grunn til å vurdere på nytt om det er hensiktsmessig for Norge å fortsette arbeidet i IWC. IWC fremstår utelukkende som en verneorganisasjon hvor bærekraftig utnyttelse av marine ressurser ikke er tema, men heller hvordan en på permanent basis kan stoppe all kvalfangst for å beskytte miljøikonet kvalen, sier Tor Are Vaskinn.