Rapporten om Havforskningsinstituttets framtidige infrastrukturbehov for å hente inn marine data leverer han til fiskeriministeren i dag.
-Vi henter inn store mengder med data fra havet allerede. Men datainnhentingen må bli smartere og vi må få muligheten til å ta i bruk og utvikle teknologi for framtida, seier Huse til imr.no. Han har denne prioriteringslisten for nye investeringer:

-Nytt havgående forskningsfartøy til erstatning for Håkon Mosby
-Nytt mellomstort kystforskningsfartøy for nordområdene
-Utvikle overvåkningsnettverk av nye plattformer (bøyer, rigger, observatorier, glidere og satellitter) og lokal infrastruktur langs kysten (som fiskeoppdrett) og utnytte det siste innen sensorteknologi
-Utvikle biofysiske modeller med dataassimilering som kontinuerlig tar imot all tilgjengelig informasjon
-Etablere langsiktige samarbeidsavtaler med havgående fiskefartøyer for overvåkning av fiskebestander.

-Havet har alltid gitt stor verdiskaping i Norge. Det er forventning om videre vekst i mange havbaserte næringer i framtiden, sier Huse og viser til en god, kunnskapsbasert forvaltning av fiskeressursene og en solid oppdrettsnæring som står for landets største matproduksjon. -”Nye” ressurser, som for eksempel snøkrabben i Barentshavet, og, ikke minst, alle de levende organismene vi ser på havbunnen, representerer nye utfordringer og muligheter. Vi har minimalt med kunnskap om dette i dag, så vi må hente inn data og etablere systematisk overvåkning fra bunnen av. Her er det grunnlag for nye næringer, mener Geir Huse.

Allerede i dag er Havforskningsinstituttet på havet mer enn 2000 døgn i året med egne og innleide fartøy. Etter utvalgets oppfatning, kommer forskningsfartøyer til å være de viktigste plattformene også i overskuelig framtid. Men vi ser at alternativ teknologi som glidere, bøyer og forskjellige andre datakilder i kombinasjon med modeller kan gi forbedret beskrivelse av temperatur og strøm langs kysten.