Fiskeriforbudsloven § 3 annet ledd inneholder et krav om at minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne på et fartøy, samt fartøyføreren, skal være bosatt i en norsk kystkommune eller nabokommune til kystkommune dersom fartøyet skal kunne fiske i territorialfarvannet. Tilsvarende krav gjelder i Norges økonomiske sone samt fiskerisonen ved Jan Mayen. Fiskeforbudet gjelder imidlertid ikke i fiskevernsonen og territorialfarvannet ved Svalbard.

Fiskebåtredernes Forbund er enig i at det er en ideell målsetting at mest mulig av mannskapet på norske fiskefartøyer er norske, eller bosatt i Norge. Forbundet innser samtidig at selv om norske fiskebåtredere ønsker å ansette norske fiskere, så har det i økende grad vært nødvendig å benytte utenlandske fiskere om bord i fiskefartøyene. Spesielt gjelder dette i sommermånedene, da interessen fra norske fiskere til å dra på fiske kan være liten. Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at når det gjelder behovet for å benytte utenlandsk arbeidskraft, skiller fiskebåtrederiene seg stadig mindre fra mange andre næringer i Norge. Til det generelle bildet hører det likevel at få næringer i Norge har så lite innslag av utenlandsk arbeidskraft som fiskeflåten.

Fiskebåtredernes Forbund vil samtidig understreke at Regjering og Storting fortsatt fører en maritim politikk som gjør det vanskelig å opprettholde målsettingen om norsk mannskap på norske fiskefartøyer. Rett nok var økningen av fiskerfradraget et skritt i riktig retning, men fiskerfradraget kan langt fra kompensere for den betydelige subsidieringen som annen skipsfart får gjennom den særskilte rederiskatteordningen og tilskuddsordningene for sysselsetting av norske sjøfolk. Disse ordningene har i betydelig grad bidratt til å trekke norske fiskere over i annen skipsfart, både ved at de bidrar til å øke investeringstakten i de segmentene som er omfattet av ordningene, og fordi de gjør det billigere å bruke norsk arbeidskraft.

Fiskebåtredernes Forbund mener på denne bakgrunn at det både faktisk og prinsipielt blir stadig vanskeligere å akseptere at det legges begrensninger på fiskeflåtens adgang til å ansette utlendinger, selv om intensjonene er aldri så gode. Fiskeflåten er opptatt av å ta sitt ansvar for å videreutvikle det maritime miljøet i Norge, og opprettholde aktiviteten og bosettingen langs kysten, men da må også fiskeflåten gis rammebetingelser som gjør det mulig å oppfylle denne målsettingen. Fiskebåtredernes Forbund mener at dersom det ikke er politisk vilje til å likestille skatte- og tilskuddsordningene for ulike skipstyper i Norge, så er det nødvendig å liberalisere adgangen til å benytte utenlandsk arbeidskraft ombord i fiskefartøyer.