Mye av plasten i havet er såkalt mikroplast, som består av biter som er så små at de ikke ses av det blotte øyet. Solskinn, bakterier, bølger, årstidsvariasjoner og andre forhold påvirker og forandrer plastfragmentene over tid. Til sammen gjør disse forvitringsprosessene at bitene av mikroplast blir enda mindre og delvis omgjort til kjemiske fragmenter, skriver Norges Geotekniske Institutt (NGI) på sin hjemmeside.

Tar livet av sjødyr
Det er NGI som skal lede arbeidet til forskergruppen. Ifølge Hans Peter Arp, seniorspesialist i miljøteknologi på NGI, fører forvitringen av plasten til endringer i forhold til hvordan mikroplasten fordeler seg i havet. Mikroplasten kan sette seg fast i gjeller, munn, mage og fordøyelsessystemet, slik at fisken hverken for puste eller spise.

Eksperimenter
Nå skal forskerne fra Norge, Sverige, Tyskland og Belgia utføre en rekke eksperimenter og laboratorieforsøk for å prøve å finne ut mer rundt hvordan mikroplast sprer seg og påvirker havområdene.

FAKTA om mikrplast (Hentet fra NGI sin hjemmeside)
- Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Dette omfatter ekstremt små plastpartikler som brukes i husholdningsprodukter, som mikroperler i tannkrem, tekstilfibre som polyester, og større plastbiter som deler seg i mindre fragmenter.
- Mikroplast kan akkumuleres i fisk, fugl og hos andre arter som lever i havet.
- Siden mikroplast ikke brytes ned, vil mengden i havet og fisken fortsette å øke, slik at problemet blir stadig større. Noen framskrivninger tilsier til at plastmengden en dag vil bli større enn mengden fisk i havet.

Klikk her for å lese mer om NGI-prosjektet