Allerede for et år siden var det høye vintertemperaturer, med temperaturer som var 1,4 ºC høyere enn normalt. Utover våren og sommeren 2006 ble avviket fra midlet mindre, men fortsatt 1 ºC over. Med unntak av oktober, så var alle de andre observasjonene i 2006 rekorder for årstiden, skriver forsker Harald Loeng.

Varme vintrer
Det har vært en tendens til varme vintrer i snart 10 år. Dette har hatt sammenheng med høye lufttemperaturer om høsten og tidlig på vinteren, noe som har gitt liten avkjøling av vannmassene og derfor ført til større avvik fra langtidsmidlet om vinteren enn om sommeren. De milde vintrene har trolig sammenheng med sirkulasjonen i atmosfæren, med mye mild luft inn over havområdene. De milde vintrene og den høye temperaturen i vannet har også ført til lite is i Barentshavet om vinteren i de siste årene, skriver Loeng.

Høy temperatur i atlanterhavsvannet
Det er ikke bare i Barentshavet at temperaturen er høy. Langs hele norskekysten har vi de to siste årene opplevd høye sjøtemperaturer, noen av de høyeste som er observert. Ved siste årsskifte var temperaturen i Nordsjøen omtrent 2 ºC over midlet for årstiden, og i Norskehavet er også temperaturene høye. Dette tyder på at temperaturen i atlanterhavsvannet som strømmer inn i norske havområder er høy. En arbeidsgruppe under det internasjonale råd for havforskning (ICES) skal møtes i Irland rett etter påske for å diskutere utviklingen i de klimatiske forholdene i hele Nord-Atlanteren og se nærmere på årsaken til temperaturutviklingen de siste årene.

Naturlige variasjoner?
Det er store naturlige variasjoner i havtemperaturen. Russiske observasjoner som går tilbake til 1900, viser at etter en kald start på det forrige århundre, så begynte temperaturen å stige rundt 1920 og nådde et maksimum i slutten av 1930-årene for så å synke til et minimum i slutten av 1960-årene. Siden da har temperaturen steget jevnt, og etter 1990 har bare de tre årene 1995-1997 hatt lavere temperatur enn langtidsmidlet. Ser vi nærmere på eksisterende observasjoner, så kan mye tyde på at den temperaturøkningen vi har sett de siste 30 årene har vært en del av en naturlig prosess, og at vi ut fra tidligere erfaringer bør vente en synkende temperatur basert på naturlige svingninger. De menneskeskapte kimaendringene vil imidlertid endre på dette, og de bidrar høyst sannsynlig til at vi nå observerer ny varmerekord i Barentshavet. Imidlertid vil temperaturen som følge av de naturlige svingningene mest trolig avta de nærmeste årene, og redusere effekten av den menneskeskapte temperaturendringen i Barentshavet de nærmeste 10-årene, slår forsker Harald Loeng ved havforskningsinsituttet fast.