Forhandlingene med EU har dels handlet om vilkårene for Romanias og Bulgarias deltakelse i EØS-avtalen. Vedsiden av spørsmålet om det finansielle bidraget fra Nofrge har forhandlingene handlet om markedsadgang for fisk og fiskeprodukt i EU.

Forhandlingsresultatet innebærer at norske eksportører får tollfrie kvoter på til samme 17.900 tonn. Kvotene fordeler seg slik:

Fryst makrell 9300 tonn
Fryst sild 1800 tonn
Fryst sildefilet/lapper 600 tonn
Annen fryst fisk 2200 tonn
Fryst lodde 2 000 tonn
Fryste pillede reker 2 000 tonn

I pressemeldingen fra departementet heter det blant annet:

"Konstituert fiskeri- og kystminister Dag Terje Andersen er nøgd med resultatet som inneber romslege tollfrie kvotar og løysingar på fleire uteståande tekniske problem.

Forhandlingane har dreia seg om marknadstilgang for fisk. Resultatet er til dels kompensasjon som ei direkte følgje av at EFTAs frihandelsavtalar med Romania og Bulgaria fall bort då dei to landa vart medlemer i EU. Noreg har i tillegg fått fjerna fleire tekniske problem knytt til fiskeeksporten til EU, og fått betre marknadstilgang for pilla fryste reker.

Kvotane gjeld fullt ut i 2007. ”Anean fryst fisk” omfattar blant anna steinbit.

Ved sida av den nye rekekvoten som aukar dagens kvotar med 25 %, er det viktigaste resultatet fjerning av sluttbrukarprosedyrane (end-user), som har vore knytt til dei tollfrie kvotane Noreg fekk ved utvidinga i 2004. Prosedyrane har hemma handelen mykje. Ein stor del av dei svært romslege kvotane på sild og makrell har ikkje vore nytta. Det ligg no til rette for auka handel. Kravet om at desse kvotane berre kan brukast til menneskeføde er også fjerna.

Dei andre tekniske elementa inneber at den tollfrie kvoten for pilla fryste reker frå 2004 vert slegen saman med rekekvoten frå 1995. Dermed fjernar ein problemet med at 2004-kvoten ikkje kunne brukast til ulike pakkemåtar. Næringa får på denne måten større fleksibilitet. Den tollfrie makrellkvoten frå utvidinga i 2004 har vore delt i tre bolkar. Denne oppdelinga har vore unødig kompliserande og vert no fjerna. Endeleg har partane forplikta seg til å møtast i 2007 for å vurdere om det er mogleg å harmonisere opphavsreglane (dvs. om opphavsreglane i frihandelsavtalen frå 1973 også kan gjelde for varer i fiskebrevet frå 1973).

På same måte som finansieringsstøtta og kvotane frå utvidinga i 2004, er ordningane som er omtalte ovanfor tidsavgrensa til 30. april 2009, då dei vert vurderte i lys av alle relevante faktorar".

FHL kritisk

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening er langt mer kritisk til avtalen:


- Regjeringen har nok gjort så godt den kunne, men så lenge Norge står utenfor EU betyr en EU-utvidelse i praksis også tapte markedsmuligheter for norsk fisk, sier fagsjef for handelspolitikk i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Kristin Alnes, i en kommentar etter at resultatet av forhandlingene med EU ble offentliggjort.

Norge hadde tidligere frihandel med Romania og Bulgaria gjennom EFTA. Da de to landene ble med i EU ved årskiftet måtte Norge forhandle med EU om utvidelse av EØS-avtalen til også å gjelde disse landene. Forhandlingene har iblant annet dreid seg om økt norsk finansielt bidrag til EU for å få beholde en markedsadgang vi allerede hadde.

- For fisk mister vi likevel fri markedsadgang. Som kompensasjon har regjeringen fremforhandlet økte kvoter for eksport av sjømat til EU. Kvotene overstiger det vi eksporterer til Romania og Bulgaria i dag, men er ikke nok til å kompensere for markedsmulighetene som ligger i to land med til sammen 30 millioner innbyggere. Alt i alt må vi likevel si at regjeringen har gjort en god jobb her. Vel og merke når man tar det dårlige utgangspunktet det gir å stå utenfor EU i betraktning, sier Alnes.