Fiskebåtredernes Forbund ba i fjor Det norske Meteorologiske Institutt (DNMI) om en vurdering av utviklingen av isforhold i Vestisen fra 1945 og frem til 2006. Svaret vi fikk var skremmende:

Utbredelsen av is i Vestisen var vesentlig mindre i perioden 1998 til og med 2006, sammenlignet med ”normalen” fra 1971 og til 2000. Dette skyldes raskere oppsprekking og mindre produksjon av havis i Polarhavet grunnet global oppvarming, i følge DNMI. Ut fra framtidige klimascenarier forventer instituttet at det for vil være mindre isutbredelse og tynnere is i området, selv om den årlige variasjonen fortsatt vil være stor.

På generell basis har det i følge DNMI vært en reduksjon i utbredelsen av havis i det nordvestlige Atlanterhavet fra 1945 og fram til 2006. I løpet av perioden har det vært markerte isår på 40-tallet, andre halvdel av 60-tallet og i 1986. Store årlige variasjoner i isutbredelsen skyldes at varierende vindforhold påvirker transport av isen.

Havisen på østsiden av Grønland dannes primært i Polarhavet og driver sydover gjennom Framstredet til Grønlandskysten i det som kalles den ”transpolare drift strøm” og ”den Østgrønlandske havstrøm”. Isforholdene langs østkysten av Grønland reflekterer derfor produksjon av havis i Polarhavet og transporten sørover. Det er i dette området at selfangsten i Vestisen foregår.

Fangsten etter klappmyss starter gjerne på 71-72 grader nord, nordvest for Jan Mayen fra den 20. mars (åpningsdato klappmyss). Isen driver raskt og følger kysten sørover. Sel- og klappmysskastene ligger på isen og kan godt være på 67-68 grader nordfør de verdifulle ungene har gått i sjøen. Fangsten er et kappløp med tiden og en kraftig storm kan være nok til å bryte opp isen og i enkelte tilfeller spolere hele sesongen. En logisk konsekvens av tynnere is vil være at isen tåler mindre uvær før denne brytes opp. Dette er dårlig nytt for selfangsten som er avhengig av samling på kastene for å få til en effektiv fangst.