Prosjektet heter “Arven etter Nansen”, og er et samarbeid mellom åtte statlige institusjoner. Prosjektet har et budsjett på 800 millioner kroner, og eies og ledes fra UiT. Nå søker de finansiering.

Behov for å vite mer
Etter hvert som havisen smelter og et stadig større område blir tilgjengelig trenger vi å vite mer om det nordlige Barentshavet, et område som blir stadig mer åpent, og med det interessant for aktører innen fiskeri, shipping, olje- og gass, samt turisme.
Prosjektleder Marit Reigstad sier at hvis vi skal klare å videreføre den gode kunnskapsbaserte forvaltningen vi har tradisjon for i det sørlige Barentshavet, så trenger vi mye mer kunnskap om også det nordlige Barentshavet.

Det enorme forskningsprosjektet skal etter planen starte opp i 2018, og gå til 2023.

2018 er samme år som det nye isgående forskningsskipet “Kronprins Haakon” blir sjøsatt. Skipet skal eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet, mens UiT vil utgjøre den største brukeren.

Arven etter Nansen er tverrfaglig, med disipliner innen både geologi, marin kjemi, biologi, fysisk oceanografi, sjøis- og atmosfæreforksning, noe som gjør at forskerne kan få testet ut det nye skipet skikkelig fra starten.

Prosjektet vil sysselsette rundt 100 personer, i tillegg til over 50 rekrutteringsstillinger. Fra UiT alene er 14 fast ansatte involvert.