- Helhetlige forvaltningsplaner for havområdene gir avklarte og forutsigbare rammer for næringsvirksomhet og sikrer samtidig god beskyttelse av miljøet Forvaltningsplanen for Barentshavet viser at dette er mulig, sier Bjørnøy.

Miljøtilstanden i Norskehavet regnes som relativt god og stabil. Norskehavet er også et rikt hav med viktige næringer med betydelig aktivitet. En forvaltningsplan vil være et godt verktøy for bærekraftig forvaltning av Norskehavet i årene framover. Ved å bruke erfaringene fra arbeidet med Barentshavet skal den norske modellen for helhetlig havmiljøforvaltning videreutvikles. Det faglige grunnlaget for planen vil geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra Stad 62°N og nordover til omlag 80°N, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen og ”Smutthavet”. Forvaltningsplanen for Norskehavet vil ha en tidshorisont frem mot 2025.

Miljøverndepartementet tar sikte på å fremme forvaltningsplanen for Norskehavet i en stortingsmelding våren 2009.

Parallelt med Norskehavet-prosessen skal Norge være pådriver i arbeidet med grunnlaget for en helhetlig forvaltning av Nordsjøen, der miljøtilstanden er relativt dårlig og utviklingen i økosystemet er usikker. Endring i havtemperatur og utbredelse av fisk og plankton, nedgang i sjøfuglbestander, svikt i rekruttering til fiskebestander, kobling mellom fiske- og sjøfuglbestander samt innvandring av nye arter er blant temaer det er stor usikkerhet rundt i Nordsjøen.

- En helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen bør være et internasjonalt arbeid, fordi det er et svært sammensatt bilde av påvirkninger i hele dette havområdet. OSPAR-konvensjonen vil være det naturlige utgangspunktet for et slikt arbeid, men vi vil gjerne ha et nordisk samarbeid om en felles tilnærming til denne planen, sier miljøvernministeren.