Over nærmere halvannen måned i sommer ble det gjennomført et internasjonalt økosystemtokt i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder. Her deltok Norge med to fartøy, mens Island og Færøyene sendte hvert sitt.

Den viktigste metodikken under toktet er systematisk prøvetaking med en standardisert pelagisk trål (swept area-metoden). Denne metoden er nå godkjent av Det internasjonale råd for havforskning, ICES, til mengdemåling av makrellbestanden.

Nå har forskere fra Island, Færøyene og Norge satt seg sammen og diskutert resultatene fra rapporten. Den har resultert i en felles toktrapport.

Dette er noen av hovedkonklusjonene:


* I 2014 ble makrellen registrert lenger nord og vest enn tidligere dokumentert om sommeren. Makrellbestanden er veldig sterk og robust på grunn av en rekke sterke årsklasser de siste ti årene.

* Spesielt tegner 2010- og 2011 årsklassene til å være rekordstore. Disse to årsklassene alene utgjorde mer enn 50 % av makrellen i antall under årets makrell- og økosystemtokt.

* Makrellen var fordelt utover et rekordstort område på 2.45 millioner kvadratkilometer. I tillegg står det noe ung makrell sør for toktets dekningsområde.

* De akustiske registreringene viste betydelig reduksjon i mengde norsk vårgytende sild om sommeren sammenlignet med tidligere år. De tetteste konsentrasjonene ble funnet i randsonene med høyest tetthet i nordvest.

* Overflatetemperaturen i Norskehavet var betydelig høyere (1til 3 °C) i juli 2014 sammenlignet med langtidsmiddelet for de siste 20 årene. Det ble registrert økende planktonmengder i store deler av Norskehavet i juli og august 2014 sammenlignet med toktet i 2013, men planktonkonsentrasjoner i islandske og grønlandske farvann viste en reduksjon.

* Sjøpattedyrene, inkludert de store bardehvalene som finnhval og knølhval, i tillegg til tannhvaler som spekkhoggere og kvitnosdelfiner, oppholdt seg og beitet i all hovedsak i nordlige farvann i Norskehavet sommeren 2014.