Dette går fram av en omfattende uttalelse fra Fiskebåt om en utredning av særavgiftene. Utredningen er laget av et utvalg oppnevnt av Finansdepartementet, et utvalg der fiskeflåten ikke har vært representert.

CO2
Utvalget viser til at en kostnadseffektiv virkemiddelbruk for å nå en gitt målsetting om utslippsreduksjoner av klimagassen CO2 innebærer at alle utslipp skal stå overfor den samme marginalkostnaden i form av en CO2-avgift eller en kvotepris. For å unngå dobbel beskatning av utslipp, anbefaler derfor et flertall i utvalget at alle utslippskilder som er omfattet av kvotesystemet fritas for CO2-avgift.

Flertallet i utvalget anbefaler videre at utslipp av CO2 som ikke omfattes av kvotesystemet fra 2008 enten vurderes innlemmet i kvotesystemet, eller ilegges CO2-avgift. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at fritaket for fiske og fangst i nære farvann oppheves. Utvalget har beregnet at dette vil gi Staten et merproveny på rundt 130 mill. kroner. Flertallet foreslår dessuten at treforedlings-, fiske- og sildemelsindustrien heretter skal betale full CO2-avgift. Dette forslaget vil i følge utvalget gi et merproveny på om lag 10 mill. kroner gitt at det innføres avgiftsfritak for bruk av mineralolje som er omfattet av kvotesystemet.

Et mindretall viser til at det overordnede målet med CO2-kvoter, CO2-avgifter og frivillige avtaler om klimagassreduksjoner er å redusere de globale utslipp av klimagasser. Mindretallet viser blant annet til faren for utflytting av konkurranseutsatt industri til områder utenfor klimaavtalene, og er uenige i at den mest effektive måten å gjøre dette på er å la prosessindustrien ilegges samme CO2-avgift som alle andre virksomheter i Norge som ligger utenfor EUs kvotesystem. Mindretallet viser til at frivillige avtaler med aluminiumsindustrien har vist seg meget effektive med hensyn til å redusere klimagassutslipp, og norske og europeiske bedrifter ligger i front når det gjelder å produsere minst mulige skadelige utslipp. Alternativet til avtaler er etter mindretallets oppfatning å sette så høy avgift at produksjon i Norge etter hvert nedlegges, og eventuelt flyttes til andre land med svakere utslippskrav.

Mindretallet viser også til at fordelingen av virkemiddelbruken mellom avgiftsplikt, kvoteplikt og frivillige avtaler for tiden er til vurdering i en prosess mellom myndighetene og organisasjonene. Mindretallet ønsker å avvente resultatet av denne prosessen samt utformingen av kvoteloven før en sier noe nærmere om hvilke deler av industrien som bør omfattes av CO2-avgiften.

Fiskebåtredernes Forbund er opptatt av at også fiskeflåten skal bidra til å redusere de norske utslippene av CO2. Forbundet er imidlertid sterkt uenig med flertallet i utvalget som foreslår å oppheve fritaket for CO2-avgift for fiske og fangst i nære farvann. Fiskebåtredernes Forbund mener at andre virkemidler som strukturering og reguleringsendringer vil være langt mer effektive for å redusere utslippene av CO2 i fiskeflåten, og gi langt færre skadevirkninger.

Fiskebåtredernes Forbund mener at en CO2-avgift for fiskeflåten vil kunne føre til at en større del av landingene av fisk vil skje til land der fiskeflåten ikke blir pålagt CO2-avgift, eller lavere avgift. Dette vil redusere aktiviteten i norsk fiskerinæring og de norske CO2-utslippene, men ikke de globale CO2-utslippene. Dersom fiske- og sildemelsindustrien ilegges full CO2-avgift, vil dette ytterligere svekke norsk fiskerinæring og øke landingene utenlands. Det vil også kunne føre til nedleggelser av fabrikker i Norge, og øke seilingstiden til fabrikk.

Fiskebåtredernes Forbund vil vise til at store deler av havfiskeflåten nettopp er ilagt en tyngende NOx-avgift, og frykter at en CO2-avgift for fiskeflåten vil kunne gi utilsiktede og dramatiske konsekvenser for fiskeflåten og norsk fiskernæring. Fiskeflåten har foreløpig ikke alternative energikilder til bunkersolje, og ileggelse av nye avgifter kan føre til en enda større utfasing av enkelte fiskerier. Dette vil redusere aktiviteten i norsk fiskerinæring, og svekke næringens fremtidige potensiale. Fiskebåtredernes Forbund vil i denne forbindelse heller ikke unnlate å nevne at bunkersprisene uten avgifter for tiden er svært høye, og at dette slår kraftig ut for lønnsomheten i fiskeflåten. En svekket lønnsomhet er den største trusselen mot fornying og innovasjon i fiskeflåten med sikte på å utvikle mer energieffektive fartøyer, og nye avgifter vil ytterligere redusere fornyingsevnen.

Fiskebåtredernes Forbund vil også nevne at innføring av en CO2-avgift for fiskeflåten ytterligere vil redusere fiskeflåtens konkurranseevne i forhold til blant annet den sterkt subsidierte offshoreflåten, som får bunkers og avgifter betalt av oljeselskapene. Fiskebåtredernes Forbund arbeider med en samlet kartlegging av de økonomiske rammebetingelsene for fiskeflåten kontra annen skipsfart i Norge, og håper at Regjeringen og Stortinget vil se nærmere på dette forholdet før fiskeflåten pålegges nye byrder.

Fiskebåtredernes Forbund konstaterer at Statistisk Sentralbyrå sin utslipps- og petroleumsstatistikk viser at CO2-utslippene allerede er på vei ned i fiskeflåten. Reguleringsmessige endringer og ikke minst struktureringen av fiskeflåten har gjort fiskeflåten mer energieffektiv, og dette vil i enda større grad bli synliggjort i årene som kommer. Forbundet mener samtidig at det fortsatt gjenstår mye før reguleringene og strukturordningene i fisket er tilpasset nye utslippskrav overfor fiskeflåten.

Fiskebåtredernes Forbund vil i denne forbindelse vise til at det er flere fiskerireguleringer som motvirker arbeidet med å redusere de norske CO2-utslippene. Et godt eksempel på dette er den omstridte distriktskvoteordningen, der fiskeflåten blir pålagt å levere fisken fersk til landanlegg i Nord-Norge. For mange fartøyer innebærer leveranser av fersk fisk et vesentlig større utslipp av CO2 enn leveranse av frossen fisk. I tillegg gir leveranser av fersk fisk til markedet vesentlig større utslipp av CO2 enn leveranser av frossen fisk. Regjeringens såkalte ferskfiskstrategi står dermed i skarp konflikt med Regjeringens målsetting om å redusere CO2-utslippene. Andre reguleringsmessige forhold som øker fiskeflåtens CO2-utslipp er områdestengninger, periodisering av fisket, bruk av sorteringsrist, maskeviddebestemmelser og manglende fleksibilitet når det gjelder kvotebytte.

Fiskebåtredernes Forbund mener at som følge av de forpliktelser Norge har tatt på seg når det gjelder utslippene av CO2, er det nødvendig å ta mange av dagens struktur- og reguleringsordninger i fisket opp til ny vurdering. Forbundet vil ta et initiativ overfor Fiskeri- og kystdepartementet om dette. Fiskebåtredernes Forbund vil samtidig vise til at tiltak for å redusere CO2-utslippene også vil redusere utslippene av NOx.

Som en oppsummering vil Fiskebåtredernes Forbund sterkt fraråde Regjeringen å pålegge fiskeflåten CO2-avgift ved fiske i nære farvann, eller øke CO2-avgiften for sildemels- og fiskeindustrien. Forbundet mener at fiskeflåten vil være i stand til å oppfylle sin del av forpliktelsene uten en tyngende CO2-avgift, og viser blant annet til at dette kan gjøres gjennom en fortsatt strukturering og effektivisering av fisket, og gjennom en omlegging av fiskerireguleringene. Fiskebåtredernes Forbund er på denne bakgrunn positiv til å diskutere en forpliktende avtale med Regjeringen om reduksjon i utslippene av CO2 i fiskeflåten.

NOx
I høringsuttalelsen til Finansdepartementet gjentar Fiskebåt sine synspunkter på NOx-avgiftene og skriver blant annet:

"Fiskebåtredernes Forbund vil (på bakgrunn av nye utslippstall) understreke at fiskeflåten har en svært god utslippshistorie, og en vesentlig mindre andel av de norske NOx-utslippene enn det som ble lagt til grunn når Stortinget fattet sitt vedtak høsten 2006. Forbundet mener at dette er et godt argument for å unnta fiskeflåten fra avgiftsplikten når det gjelder NOx. Fiskeflåten vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser uten NOx-avgift, og det er uheldig at fiskeflåten må lide fordi andre sektorer har hatt en dramatisk økning i NOx-utslippene.".