Det internasjonale råd for havforskning (ICES) hadde i 2016 en metoderevisjon på norsk vårgytende (NVG) sild. Det ble det innført en ny bestandsmodell som brukes til å vurdere bestanden og som gir grunnlaget for de årlige kvoterådene. Det er vanlig at ICES reviderer referansepunktene i etterkant av metoderevisjonen. Referansepunktene gir grenseverdier og styringsverdier som kvoterådene gis utfra. For NVG sild har det tatt lang tid å revidere referansepunktene, men torsdag 26. april ble de nye referansepunktene offentliggjort av ICES. Noen av referansepunktene er svært konservative.

 

Biomassereferansepunkt

Nedre grense for gytebiomasse Blim holdes uendret på 2,5 millioner tonn (mt). Dette er høyt sammenlignet med Nordsjøsild og i forhold til en fortolkning av ICES sine retningslinjer. Referansepunktet Blim er det viktigste og er utgangspunktet for estimeringen av de andre referansepunktene. Fiskebåt har, både i møter med Havforskningsinstituttet og ICES, argumentert for at dette punktet bør settes lavere. Blim skal representere detkritiske gytebestandsnivået hvor rekrutteringen begynner å bli betydelig redusert. NVG sild hadde en bestandskollaps på slutten av 60-tallet og påfølgende gjenoppbygging, men det er vanskelig å bestemme hvor dette punktet skal ligge. Dette skyldes at dynamikken i bestanden av NVG sild karakteriseres av at få uregelmessige sterke årsklasser.

 

ICES har utgitt retningslinjer for hvordan referansepunktet Blim skal bestemmes. Fiskebåt sitt syn er at Blim bør settes lik den laveste gytebiomassen som har gitt en god årsklasse som er ca 850 tusen tonn (kt). Sildeforskerne i ICES har lagt til grunn en annen fortolkning av retningslinjene som fordrer en statistisk metode i bestemmelse av Blim. Denne metoden gir et svar i nærheten av 2,5 mt og ICES legger dette til grunn i sin avgjørelse om å beholde dagens verdi på 2,5 mt. Fiskebåt er uenig i dette og stiller også spørsmål om hvor egnet denne metodikken er for NVG sild. 

 

Dessverre, har vi ikke fått gjennomslag for våre synspunkt på referansepunktet Blim. Det er ikke overraskende at konservative ICES ikke ønsker store endringer i dette punktet, men spennet fra 850 kt til 2,5 mt er stort og det er etter Fiskebåts syn grunnlag for å senke Blim-punktet. Dette vil vi arbeide videre med. 

 

Føre-var biomassepunktet Bpa og knekkpunktet (MSY Btrigger) i en høstingsregel med mål om maksimalt bærekraftig langtidsutbytte (MSY) settes ned fra 5 mt til 3,184 mt. Dette er positivt og betyr at dagens bestand ligger over MSY Btrigger som er viktig for MSC sertifiseringen.

 

Enda lavere fiskepress

ICES kommer også med referansepunkt på fiskepress (fiskedødelighet). ICES gjør oppmerksom på at disse utregnes på en litt annen måte enn tidligere og er derfor ikke direkte sammenlignbare med gamle referansepunkt. Den øvre kritiske grensen Flim = 0,234, føre-var grensen Fpa = 0,182, og fiskedødeligheten for maksimalt bærekraftig langtidsutbytte Fmsy=0,102. 

 

I tradisjonell forstand er Fmsy definert som det fiskepresset som over tid gir det høyeste gjennomsnittsutbytte. Men ICES har etablert et tilleggskriteria som sier at Fmsy ikke kan være høyere enn det fiskepresset som over tid gir 5% sannsynlighet for at gytebestanden går under Blim. ICES justerer derfor ned Fmsy fra 0,152 til 0,102. Fiskebåt er også kritisk til denne definisjonen av Fmsy. Det er ICES som har utarbeidet denne føre-var versjonen av Fmsy og definert graden av forsiktighet. Å definere grad av forsiktighet er en klar forvalteroppgave og ICES har dermed fjernet seg fra sin vitenskapelige objektive rolle.

 

Dette illustrerer også hvorfor Fiskebåt er opptatt av Blim. Slik ICES beregner Fmsy er Blim=2,5 mt sterkt begrensende for det fiskepresset som vil bli tillat også når bestanden er svært stor. Ja, det er også andre faktorer som spiller inn på Fmsy; som antagelser om gytebestand-rekrutterings forhold, seleksjonsmønster, kjønnsmodning og vekt, men Blim er i dette tilfellet den viktigste. Fiskebåt mener vi må erkjenne at NVG sild har store naturlige bestandssvingninger og at Blim ikke må settes så høyt at det får konsekvenser for fisket på en stor og bærekraftig forvaltet bestand. Det er det som kan bli resultatet av ICES sine nye referansepunkt på NVG sild.

 

Lavere kvoter ved stor bestand

ICES har definert grad av forsiktighet uten at forvalterne var med i prosessen, noe som gjelder for de fleste bestander. Her driver ICES forvaltning og ikke rådgivning. Hvis forvalterne fortsetter å følge en risiko forbundet med maksimalt 5% sannsynlighet for å gå under Blim for norsk vårgytende sild, så vil en fremtidig forvaltningsregel føre til et enda lavere fiskepress på en stor bestand enn dagens regel. Det positive er at knekkpunktet, som krever tiltak i form av redusert fiskepress, kan settes lavere enn dagens 5 mt, f.eks. til 3,2 mt. 

 

Kyststatene skal diskutere fremtidige forvaltningsregler i London 14.-15. mai. Det er naturlig å legge ICES tilrådninger til grunn. Kyststatene bør imidlertid ta forvalterrollen og definere de kriterier bestanden skal forvaltes etter. I dag har ICES langt på vei tatt denne rollen. Det er uheldig for ICES og fremtidig rådgivning, og det er uheldig at kyststatene ikke tar sitt fulle ansvar som forvalter.