Totalkvoten (TAC) for silda neste år blir på 588.562 tonn. Det er en betydelig økning fra fjorårets totalkvote på 435.000 tonn. 

– Jeg er fornøyd med at vi er blitt enige om en ny plan som sikrer bærekraftig beskatning, og samtidig et noe høyere uttak av sild, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik.

Også Fiskebåt er fornøyd med at det er inngått avtale.

- Vi er glade for at det er oppnådd enighet, selv om enigheten i praksis ikke blir fulgt. Det er grunn til å anta at det samlede uttaket på nvgsild og kolmule blir høyere enn de fastsette totalkvotene, sier Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.

Her signeres avtalen. (Foto: Audun Maråk/Fiskebåt)

Arbeidsgruppe

Island, Færøyene og EU motsatte seg å sette ned en arbeidsgruppe knyttet til en framtidig vitenskaplig rapport om sonetilhørighet for nvgsild.

- Disse nasjonene regner med at en slik rapport ikke ville støtte opp om de kvoteandeler som Island, Færøyene og EU har i dag. De ble rett og slett avkledd alle forsøk på å begrunne sine standpunkt, sier Maråk.

De kommende dagene er det en ny forhandlingsrunde på makrell. Forhåpentligvis kan det signeres en fornying av trepartsavtalen mellom EU, Færøyene og Norge i løpet av uken.

- Andelskravet fra blant annet Island er så høyt i forhold til de biologiske realitetene, at vi ikke kan anbefale en avtale som inkluderer Island. Det er også verdt å merke seg at det er vesentlig mindre makrell i Islandsk økonomisk sone enn tidligere. Dette er en utvikling som trolig vil forsterke seg sier, Maråk.

Vitenskaplig

Forvaltningsplanen er basert på informasjon som er vitenskapelig oppdatert av det internasjonale havforskningsrådet ICES i år.

Landene har ikke klart å bli enige om hvor stor del av totalkvoten hvert land skal ha. 

- Jeg er skuffet over at Norge, EU, Færøyene, Island og Russland ikke har klart å bli enige om fordelingen av andeler på partene, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik. 

 

Norge ønsker kartlegging

Fra norsk side ble det foreslått å starte et felles vitenskapelig arbeid for å kartlegge sildebestandens utbredelse i nasjonale soner og i internasjonalt farvann. 

Russland, som ikke deltok på det siste forhandlingsmøtet, har støttet forslaget om et slikt arbeid. De øvrige kyststatene ønsker imidlertid ikke å delta i en ny kartlegging av sildas sonetilhørighet.

– Jeg synes det er bekymringsfullt at de andre partene ikke vil være med på et arbeid som kan bidra til at vi kan løse fordelingsspørsmålet, og dermed sikre bærekraftig forvaltning, sier Nesvik. 

Avtale om kolmule
Det er også inngått avtale om forvaltningen av kolmule for 2019 mellom kyststatene Norge, EU, Island og Færøyene. Avtalen innebærer en totalkvote for neste år på 1.143.629 tonn. Det er en mindre reduksjon fra i år. Den felles forvaltningsplanen for kolmule videreføres. Heller ikke for kolmule er det oppnådd enighet om hvor mye av kvoten hvert enkelt land skal få. 

Norge og EU vil senere i år møtes for å avtale soneadgang for henholdsvis kolmule og norsk vårgytende sild.