- Vi er tilfreds med at vi har fått en avtale og konstaterer at det er en moderat nedgang for torsk og hyse, noe som også var ventet, sier Berfjord.

Også fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er fornøyd med at partene har kommet fram til enighet.

- Etter nok en runde med konstruktive og gode fiskeriforhandlinger med Russland er jeg fornøyd med at vi er kommet fram til en avtale for 2019 som gjør at vi fortsatt kan høste bærekraftig av våre felles fiskeressurser i Barentshavet, sier Nesvik.

Om avtalen for 2019

Torskebestanden er i god forfatning og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2019 ble satt til 725 000 tonn. Dette innebærer en fortsatt forsvarlig og bærekraftig forvaltning av bestanden.


Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som i tidligere år. Norges kvote for 2019 vil være 328 697 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7000 tonn forskningsfangst.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 172 000 tonn for 2019. Den norske hysekvoten vil med dette være på 85 080 tonn, inkludert forskningskvoten.

 

Lodde

På grunn av bestandssituasjonen og loddas viktige rolle i økosystemet, ble det besluttet å ikke åpne for loddefiske i 2019.
Totalkvoten for blåkveite i 2019 er fastsatt til 27 000 tonn.

- Siden det ikke blir en loddekvote, ser vi det som viktig å få bedre kunnskap om loddebestanden. Her har vi en ressurs som går til spille som følge av mangelfull kunnskap. Det er uheldig både utifra et matperspektiv, men også potensiell verdiskaping som vi går glipp av. Her er næringen i god dialog med Havforskningsinstituttet om å styrke ressursforskningen, sier Berfjord.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 53 757 tonn for 2019. Dette er en økning på 21 099 tonn fra 2018. Sist fangstene på snabeluer var på dette nivået var i 1985.

- Det er ellers ikke de store endringene fra tidligere, men vi er skuffet over at partene ikke er kommet lenger i få på plass en fellesforvaltning av snøkrabbe mellom Norge og Russland, sier Berfjord.

 

Marint søppel

Marin forsøpling ansees som en stadig større global utfordring, og er også et voksende problem i Barentshavet. Partene er enige om å bekjempe marin forsøpling som følger av fiskeriaktivitet.

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2019.