Årsmøtet til fiskebåt har eit klart miljøfokus. Dette var også ein vesentleg del av opningstalen til leiar Jonny Berfjord.

- Auka CO2-avgift vil føre til at meir fisk blir levert i utlandet, og dermed svekka lønsemd og fornyingsevne. Det er ved fornying av fiskeflåten at vi oppnår dei største miljøgevinstane, sa Berfjord.

I talen var han også innom plastproblemet.

- Plastproblemet er globalt. Meir enn 15 tonn plast hamnar i havet kvart minutt, og omfanget aukar. Her må vi alle ta ansvar, sa Berfjord.

Forvaltning av ressursane i havet er også eit av hovudemna under årsmøtet, der fleire forskarar frå Havforskingsinstiuttet skal delta.

 

Du kan lese heile talen til Jonny Berfjord under.

 

Styreleiar Jonny Berfjord sin tale til årsmøtet;

 

Ordfører, statsråder, stortingsrepresentanter, delegater, medlemmer og gjester.

Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til det 72 årsmøtet i Fiskebåt. Her deltar representantene for Norges sunneste og mest spennende næring.  En lønnsom, fremtidsnæring med fokus på å høste bærekraftig med minst mulig miljøavtrykk.

 

Året 2017 har vært et godt år for fiskeflåten, spesielt i hvitfisksektoren. Det er flere ting som har spilt på lag med næringen. Ressurssituasjon, rentenivå, kronekurs og bunkerspriser. Alle flåtegrupper med unntak av snøkrabbe, har levert positive resultat. Næringen har politisk medvind, og ungdom søker seg til fiskeri.

 

Det er imidlertid knyttet usikkerhet til ressurssituasjonen og markedssituasjonen for viktige bestander fremover, og det er usikkerhet knyttet til fremtidige politiske rammevilkår.

 

Vi må sammen sikre at havet blir bærekraftig forvaltet, og forblir det rene og sunne spiskammer vi alle ønsker. Vi må sammen bygge videre på dagens rammevilkår for norsk fiskerinæring.
Legitimitet - Utvalgenes tid er forbi

I en Sintefrapport som omhandler 2016 tall, ser vi at den samlede betydningen av fiske- og fangstleddet i villfisknæringen utgjør 38,5 milliarder i bidrag til brutto nasjonalprodukt (BNP). Vårt bidrag til BNP har økt med rundt 26 prosent de siste to årene. Den gode veksten har styrket alle ledd i næringen, og har enorm betydning for kyst-Norge. Det er lokalsamfunnene langs kysten der vi er lokaliserte, som er vinnerne i denne utviklingen. Et variert næringsliv drar nytten av den positive utviklingen. Både som næringsaktører og privatpersoner er vi avhengige av å ha et tjenestetilbud på land. Dermed er det flere som er med å dele gevinsten.

 

 Jeg mener at det er disse tallene som sikrer legitimiteten til dagens fiskeripolitikk og oss som næringsutøvere.

 

Som næringsutøvere - og rettighetshavere – kan vi ikke akseptere at næringen blir en politisk lekegrind, der utvalg og utredninger følges av nye utvalg.

 

Det siste fiskeriutvalget, - Kvoteutvalget - har sett på hvordan kvotesystemet burde innrettes i fremtiden. Mandatet var forenkling, økt effektivitet og lønnsomhet, samt legitimitet blant fiskere og befolkning.  Utvalget leverte, forslaget er et nytt forenklet kvotesystem med fleksible andeler av TAC, tidsubegrensa strukturordninger og ressursrente.

 

Stortinget har i kjølvannet av Kvoteutvalget bedt om en Stortingsmelding for å se alle rammevilkårene i sammenheng.

Makter Stortinget det?   Greier stortinget å forklare en vanlig fisker hvorfor en tidsuavgrensa strukturkvote er mere privatisering en en tidsuavgrenset grunnkvote? Det er jo ikke tilfelle, så det blir en vanskelelig oppgave.

Regjeringen har varslet at en ny Stortingsmelding skal være klar til behandling første halvår 2019.

I tillegg har regjeringen varslet en ny melding om pliktsystemet. Det er under et år siden siste runde om pliktsystemet, jeg er redd alt vi oppnår er usikkerhet rundt rammevilkårene for hele næringen, ikke bare de som er underlagt pliktene.

 

Næringen står i ventemodus og trenger nå en avklaring på sentrale rammevilkår for utøverne i fiskeflåten. Skal vi gjøre betydelig investeringer for å nå effektiviserings- og miljømål, øke vårt bidrag til BNP, må vi ha sikkerhet for rammevilkårene.

 

Fiskebåt ønsker gjennom en saklig og faglig argumentasjon å bidra til at Stortinget så rask som mulig kan komme med de nødvendige avklaringer i en sikker og forutsigbar kurs.

 

Fiskebåt er sterk tilhenger av spredt eierskap og at vi fortsatt skal ha kvotetak. Men jeg har lyst å spørre som et utgangspunkt for debatten; Blir det for enkelt å si at fisken tilhører fellesskapet? Har ikke fiskerne en beskyttet rett til å høste av ressursene?

Hvem har tatt kostnaden med å utvikle næringen? Sikre norske rettigheter? Hvem har tatt kostnaden ved å kjøpe ut overflødig kapasitet? 

Med tanke på at fornying er det beste miljøtiltaket. Klarer vi å fornye flåten i tilstrekkelig grad?  Er det rimelig å pålegge fiskeflåten ytterligere kostnader, enten det er avgifter, politiske kostnader eller en ressursrente?

 

Debatten preges i en viss utstrekning på mangel av historie og kunnskap om næringen, og i noen tilfeller populisme.

 

 

 

 

Miljø

I min forrige årsmøtetale kom jeg inn på gås nebbhvalen som få dager før ble funnen på Sotra. Denne hvalen har bidratt til økt bevissthet om plastforurensing til havs, som regnes som et av de raskest voksende miljøproblem i verden. Tema er blitt ytterligere aktualisert den siste tiden, og på årsmøtet i dag er miljøspørsmål satt høyt på dagsorden.

 

Det er lenge siden fiskerne sluttet å bruke havet som søppelplass. Alt søppel blir bragt i land fra norske fiskefartøy. Men fiskeutstyr kan går tapt. Fiskeredskap, oppdrettsanlegg og forsystem forurenser ved å avgi plast under bruk. Her må det settes inn forskningsinnsats for å utvikle materialer som ikke forurenser. Vi må ha en nullvisjon. Alle må ta et ansvar for rent hav, la det bli sjømatnæringens” metoo” kampanje.

 

Det er og har vært viktig for Fiskebåt å arbeide for god avfallshåndtering i fiskeflåten og minst mulig miljøpåvirkning. Rederiene har fokus på dette også i tilknytning til fornyingen av flåten. Et fornuftig tiltak er prosjektet Fishing for litter, som Fiskebåt har vært engasjert i. Dette er et prosjekt som innebærer at deltakende fiskefartøyer får levere søppel som de drar opp av sjøen gratis i land. Denne ordningen bør utvides.

 

Plassproblemet er globalt. Mer enn 15 tonn plast havner i havet hvert minutt, og omfanget øker. Sjømatnæringene er også en kilde til forurensing. En betydelig del av plasten på havbunnen i nordlige farvann stammer fra flere lands fiskeriaktivitet. Den gode nyheten er at problemet kan løses, ikke over natten, men over tid. Plastforurensing må løses globalt, men mye kan også gjøres regionalt. Jeg konstaterer at regjeringen har tatt en ledende posisjon internasjonalt for å finne tiltak som kan begrense de negative konsekvensene av plastforurensning. Plasten brytes ned til mikroplast, spises på ulike nivå i næringskjeden. Sunn mat kan bli mindre sunn, og det kan bli reist spørsmål om matvaretryggheten. Fiskerinæringen har stor interesse av å bidra til rent hav. Det er havet vi skal leve av – også framover.

 

NOx og CO2

NOx

Fiskeflåten har bidratt aktivt til å redusere norske NOx-utslipp gjennom arbeidet i NOx-fondet. Dette har vært vellykket. NOx-utslippene fra den avgiftspliktige fiskeflåten er halvert siden 2007, fra over 10.000 tonn til ca. 5.000 tonn NOx. Det er positivt at det er inngått en ny miljøavtale om NOx mellom staten og næringsorganisasjonene for de neste åtte årene. Fiskebåt vil arbeide aktivt for at fiskeflåten kan bidra med ytterligere store utslippskutt i den nye avtaleperioden.

 

CO2

Norge har påtatt seg store forpliktelser om å kutte klimagassutslippene. Hovedutfordringen blir å gjennomføre dette uten at konkurranseevnen til norsk næringsliv blir svekket. Fiskebåt har fått utarbeidet en klimastrategi som har som mål å redusere klimagassutslippene fra fiskeflåten med minst 40% i perioden 2005 til 2030. Dette er i samsvar med den forpliktelsen Norge har påtatt seg for ikke-kvotepliktig sektor. Sentrale elementer i strategien er økt fokus på energieffektivitet i fiskeriforvaltningen, strukturtiltak, fornying av fiskeflåten, og innfasing av mer klimavennlige energikilder. Fiskebåt deltar aktivt i drøftelsene mellom staten og næringslivet om etableringen av et CO2-fond.. 

 

Regjeringen har gjennom Jeløya-erklæringen foreslått en kraftig økning i CO2-avgiften for fiskeflåten. Vi er bekymret over dette forslaget, selv om regjeringen sier at økningen skal ses i sammenheng med kompenserende tiltak. Vi mener at fiskeflåten kan gjennomføre nødvendige utslippskutt uten at næringen pålegges tyngende avgifter. Dersom resultatet blir økte CO2-avgifter i fiskeflåten, vil Fiskebåt delta konstruktivt for å diskutere kompenserende tiltak.  Som et alternativ til økte CO2-avgifter bør det parallelt utredes om fiskeflåten kan innlemmes i kvotepliktig sektor.

 

Økte CO2-avgifter vil føre til økte landinger i utlandet, og svekket lønnsomhet og fornyingsevne. Det er ved fornying av fiskeflåten de største miljøgevinstene oppnås. Det er derfor gledelig år registrere at flere redere fornyer flåten til mer energieffektive fartøy. Ekstra kjekt er det at de to første hybride fiskebåtener kontrahert. Det vitner om eg næring som er offensiv i forhold til de utfordringene vi står overfor.  

 

Forvaltningsplaner

 

Myndighetene arbeider med nye forvaltningsplaner for Nordsjøen, Skagerak og Barentshavet. I tillegg har vi forvaltningsplaner for Norskehavet. Forvaltningsplanene behandler blant annet næringsaktivitet, risiko, miljøpåvirkning og verdiskaping. Det er her de faglige premissene for den framtidige bruken av områdene blir avlevert. Fiskeriene har i lang tid levd i sameksistens med andre næringer, men vi har noen kjerneområder der vi ikke kan inngå kompromiss.

 

For det første;

- Sentrale gytefelt og oppvekstområder, som feltene utenfor Møre, Lofoten, Vesterålen og Senja, må være vernet mot oljeaktivitet.

 

For det andre;

- Ny næringsaktivitet til havs som krever store areal og bidrar til økt miljørisiko, må vike for fiskeri og ta kostnaden for den økte og nye risikoen. Fiskerinæringen må ikke få svekket sine rammevilkår som følge av f.eks. petroleumsnæringen og oppdrett ekspanderer i deres tradisjonelle fiskeområder.

 

 

Bærekraftig forvaltning

Fiskebåt er opptatt av at fiskebestandene blir høstet bærekraftig og med høyest mulig langtidsutbytte (MSY). Fiskebåt har prinsipielt valgt å legge kvoterådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til grunn i ressursforvaltningen.

 

Fiskebåt har samtidig vært kritisk til at kvoterådene fra ICES i mange tilfeller er gitt på sviktende grunnlag, fordi kunnskapen om bestandene er for liten, eller fordi de ikke i tilstrekkelig grad vektlegger ny kunnskap.  ICES er en byråkratisk institusjon som er lite endringsvillige og mange har hevdet er under for sterk påvirkning av EU. Personlig så har jeg et inntrykk av at tallene som kan komme ut av de såkalte modellene på de ulike artene, og resultatene fra de ulike arbeidsgruppene kan være svært tilfeldig. Jeg mistenker f.eks. at makrell modellen til ICES har en systematisk feil i seg som har medført at kvotene er satt helt feil de siste åra.

 

Slike ting har medført at noen har tatt til orde for å kutte ut ICES.

 

Til tross for dette har Fiskebåt stått på at kvoterådene til ICES er det beste vi har å forholde oss til, og de eneste som har troverdighet i opinionen.

 

Kort sagt, følger vi ICES har vi legitimitet til å høste.

 

Likefullt, å styrke ressursforskningen for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag har vært en prioritert sak for Fiskebåt. Jeg vet at mange er uenig med meg, når jeg sier at vi er på rett vei. Vi er på rett vei men det går veldig seint, så seint at jeg fra tid til annen lurer på om vi har styrefart i disse spørsmålene.

Dette er grunnen til at Fiskebåt bruker mer og mere ressurser på slike spørsmål.

 

Fiskebåt har skaffet seg særskilt kompetanse på ressursforskning, men den bør trolig styrkes ytterligere. Dette fagfeltet er for stort og viktig til bare en person skal arbeide med dette. Dette med et mål for øye, best mulig rådgiving gjennom økt faglig samarbeid. Slik kompetanse komme hele næringen til nytte.

 

Og la det være helt klart, vi opplever at HI lytter og tar hensyn til våre synspunkter.

Internasjonale avtaler

Praktisk talt alle fiskebestandene deler vi med våre naboland. Næringen sin fremtid er derfor avhengig av et godt internasjonalt samarbeid omkring ressursforvaltning av fiskebestandene. Bestandene vandrer mellom nasjonenes økonomiske soner, samt i internasjonale farvann.

 

Jeg er skuffet over at kyststatene ikke har lykkes i å nå frem til omforente avtaler. Sagt det før og gjentar, Færøyane og Island bærer hovedansvaret for at vi i dag ikke har enighet om forvaltningen og fordelingen av kolmule, norsk vårgytende sild og makrell.

 

Det vil dessverre trolig ta flere år før vi oppnår en enighet. Det er synd om vi må veien om en ressurskrise før Island og Færøyene tar sin del av ansvaret, og aksepterer et resultat bygd på vitenskap og ikke uansvarlighet. 

 

Slik som jeg ser det, så spiller de et spill med fiskebestandene våre, der de kalkulerer kynisk på at Norge og EU skal ta regningen for deres uansvarlighet. De har bestemt seg for at er de uansvarlig lenge nok så bøyer Norge og EU av. Dette har de gjort før og lyktes, denne gangen må de ikke lykkes!

 

Den som har det minste snev av sympati for Island, burde vært loddefisker ved Island nå. Island fisket seg til torsk i Barentshavet. Noreg fikk lodde i bytte. Mens islandske fiskere får fiske på like vilkår med norske i Barentshavet, gjør Island alt de kan for at Norge ikke får fiske loddekvoten ved Island.

 

Takk til ulike regjeringer som de siste årene har forstått at en ytterligere saldering av norske ressursandeler ikke er veien å gå. Jeg vil også rette en ekstra honnør til dagens minister for å ha vært svært tydelig i denne saken.

 

 

Marked

Norsk sjømat eksporteres til omlag 150 ulike marked i alle verdensdeler. Det er denne handelen vi lever av, enten det er konsumklare produkter eller produkter som skal videreforedles.

 

Det er ikke lenger nok at fisken er sunn og smaker godt. Viktige marked stiller også krav til at maten er høstet bærekraftig. Norge skulle ha de beste forutsetninger. FN mener Norge er verdensledende når det gjelder bærekraftig ressursforvaltning. Det var med dette bakteppet Fiskebåt satte seg i førersetet ved innføringen av MSC-sertifiseringen i norske fiskeri.

 

Vi ser nå dessverre en utvikling der MSC fjerner seg fra virkelighetens verden, og drøfter nye sertifiseringskrav som ikke er mulig å innfri. Resultatet kan bli at norske fiskeri mister sertifisering, selv om bestandene høstes bærekraftig.

 

Fiskebåt arbeider for at vi fortsatt skal kunne oppfylle MSC-kriteriene, men vi må ha en plan B, om MSC går i en retning som i praksis er uforenlig med en bærekraftig høsting av ressursene i havet.

 

 

Russland

Sjømatnæringen har de siste årene opplevd stor usikkerhet og endringer i viktige markeder for våre fiskeprodukter. Markedet i Russland for norsk fisk er borte pga. av den internasjonale politiske situasjonen.. Viktige marked i Afrika og Sør-Amerika er kraftig svekket, og konsekvensene av Brexit er usikre både m.h.t. marked og forvaltning. Kina er imidlertid være et lyspunkt i horisonten.

 

Sjømatnæringen takler svingninger i marked og ressurser, men det er svært uheldig for den internasjonale frihandel at konfliktnivået i verden økes og polariseres. Jeg mener at Norge bør være en forsonende stemme for å bygge ned konflikten mellom Russland og Vesten.  Vi bør tørre å gå foran også i Vestens relasjon til Russland.

Remøy saken ble en konsekvens av det dårlige forholdet til Russland. En formalfeil utført av norske myndigheter, fikk en fatal konsekvens for tråleren Remøy, mannskap og rederi. Det kunne like gjerne vært et annet fartøy. Norske fiskere skygger i enda større grad unna RØS etter Remøy saken. Slik kan vi ikke ha det.

 

Norske og russiske fiskere må kunne utøve fiske i hverandres soner uten en uforutsigbar risiko. Feil som måtte oppstå, enten det er et hendelig uhell eller som ikke har reell betydning, må ikke føre til konsekvenser som ikke står i forhold til realitetene i saken.

 

Jeg håper Norge og Russland vil ta opp dialogen for et bedre fiskerisamarbeidet i nord.

 

Jeløyerklæringen

Regjeringen trekker opp noen viktige prioriteringer i fiskeripolitikken i regjeringserklæringen til den utvidede Solberg-regjeringen. Blant annet blir det lagt vekt på;

 

- å styrke Norge som Sjømatnasjon, og sikre god markedsadgang for norske produkter.

- Legge til rette for en bærekraftig fiskerinæring som også skal være lønnsom og innovativ.

- og arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.

 

Hva som står i regjeringserklæringen er en ting, men like viktig er det som ikke står. Storting og regjering har gjennom vedtak og Jeløyerklæringen, klokt tilkjennegitt at omkamp om fiskesalgslagsloven og deltakerloven ikke er tema i denne stortingsperioden. Jeg håper at det er flere enn Fiskebåt som merker seg det.

 

 

 

Fiskebåt og øvrige samarbeidsparter

For meg er det viktig at Fiskebåt skal være en demokratisk organisasjon der alle medlemmer får komme frem med sine meninger og synspunkter, og at vi ut fra de ulike syn drar sammen konklusjoner som alle er tjent med. Grunnlaget for slike prosesser bygger på at flest mulig av medlemmene engasjerer seg og deltar i prosessene.

Men skal vi nå frem med våre synspunkt er det viktig å opptre samlet når vedtaket er fattet. Jeg er glad for at Fiskebåt er den foretrukne organisasjon, at vi styrker vår posisjon. og at våre medlemmer er ambassadører for Fiskebåt og sine kollegaer. Selv om vi innad kan være uenige, må vi utad tale med en felles Fiskebåtrøst. Det er på den måten vi oppnår positive resultat. Selv om dagens medlemmer er første pri, så håper jeg alle havfiske fartøy blir medlemmer hos oss i Fiskebåt. Det ville vært en styrke for oss alle.

 

Alle i næringen må være klar over at gode og stabile i rammevilkår ikke kommer av seg selv. Fiskebåt og Fiskarlaget har sammen gjennom målrettet og langsiktig arbeid lagt grunnlaget for dagens rammevilkår, som igjen har gjort det mulig for næringen å skape denne lønnsomheten.

 

Fiskebåt har vært igjennom organisasjonsendringer, og er kommet styrket ut.

Norges Fiskarlag er nå i gang med en omorganisering der Fiskebåt ønsker å være en konstruktiv medspiller. Første skritt ble tatt på fjorårets Landsmøte. Jeg har tro på at de vedtak som Landsmøte gjorde i organisasjons saken vil være til beste for samtlige fiskere i Norge.

 

Jeg har også lyst å understreke at Fiskarlaget og Fiskebåt har et godt og tillitsfullt samarbeid som tjener alle fiskere i Norge, og som vi Fiskebåt er glad for. Det er min ambisjon å videreutvikle dette nære samarbeidet.

 

Når Fiskeribladet i midten av januar skriver følgende: Fiskerinæringa preges av en dyp splittelse mellom nord og sør, kyst og hav. Så tar de feil. Jeg kjenner jeg meg overhode ikke igjen i denne beskrivelse. Her tror jeg avisa har latt seg rive med av enkelt uttalelser, eller kanskje det er ønsketenking fra en redaktør som tror at konflikt selger mere aviser.

 

Mitt inntrykk er at vi gjennom samarbeid, dialog og kompromiss har bygd ned motsetninger og lagt grunnlag for sterkere samhold mellom alle grupper i denne næringen de siste 10-15 år. Og husk resursfordelingen og struktureringen, med påfølgende økt lønnsomhet er nøkkelen til økt samhold.

 

Så har jeg lyst å gi et lite spark til våre venner i landindustrien. Vi opplever ulike utspill, som i realiteten er knyttet til omkamp om deltakerlov og fiskesalgslagslov. Dette til tross for at det ikke er lenge siden vi sendte felles brev til Stortinget om at endringer måtte stilles i bero. Jeg håper at utspillene kan roe seg ned og at vi i stedet kan søke mere samarbeid for å styrke vår felles sjømatnæring. Det vil være mere fruktbart.

 

Fiskebåt har hatt et godt samarbeid med ulike regjeringer og deres embetsverk og underliggende etater.

 

Jeg ser fram til gode og konstruktive diskusjoner i dag og i morgen. Så vil jeg benytte anledningen til å takke for godt samarbeid i året som har gått siden forrige årsmøte. Takk til politiske myndigheter- Stortinget, departement, politiske partier- takk til Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og andre myndighetsorgan; og til Havforskningsinstituttet.

 

Så vil jeg ikke minst takke medlemmene for vel utført arbeid på havet og for kontakten om ulike spørsmål. Takk til styret og andre tillitsvalgte, samt vår hardt arbeidende og kompetente administrasjon i Fiskebåt for godt samarbeid det siste året.

 

La oss sammen ta vare på havet og skape den fremtidsnæring havet gir grunnlag for. La oss sammen bygge næringens omdømme.

 

Lykke til med årsmøtet!