Klikk her å sjå videoen der årsmøtet blir oppsummert på eit par minutt.

 

Her kan du sjå presentasjonane som vart halde på årsmøtet (klikk på namnet til foredragshaldaren);

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Fiskeriminsteer Per Sandberg (Frp.)

Svein Sundby (HI)

Geir Huse (HI)

Maria Fossheim (HI)

Leif Nøttestad (HI)

Fredrik Myhre (WWF)

Audun Maråk (Fiskebåt)

 

Under kan du lese vedtaka som blei fatta på årsmøtet.

Årsmøte 2018 - sak 5
 

Miljøutfordringer for havnæringene

”Fiskebåt tar innledningene til klima- og miljøminister Ola Elvestuen, Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet, Fredrik Myhre i WWF Norge og Audun Maråk i Fiskebåt til orientering. Fiskerinæringen kan bli sterkt påvirket av klimaendringer, indirekte som følge av økonomiske og samfunnsmessige endringer, og direkte ved endringer i produktiviteten i havet, i bestandssammensetningen og vandringsmønsteret til fiskebestandene. Det skjer naturlige variasjoner i klimaet, men Fiskebåt legger til grunn at det også pågår en menneskeskapt global oppvarming. I et føre-var perspektiv er det uansett nødvendig å ta klimautfordringene på alvor.

Miljøspørsmål var tidligere lavt på agendaen i den fiskeripolitiske debatten. Dette har nå endret seg, og spørsmål om reduserte utslipp av skadelige miljøgasser, forsøpling av havet, bærekraftig ressursforvaltning og vern av sårbare bunnhabitat opptar fiskerinæringen i betydelig grad. Fiskebåt har i mange år hatt en ambisiøs visjon for vår virksomhet. Vi skal arbeide for en miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte, vi skal forvalte bestandene bærekraftig, og vi skal fiske i verdens reneste havområder. Miljøspørsmål er en viktig del av Fiskebåts hverdag.

Reduksjon av klimagassutslipp

Norge står overfor betydelige utfordringer for å oppfylle internasjonale forpliktelser om å kutte klimagassutslippene. Samtidig har Norge på grunn av olje- og gassvirksomheten et langt dårligere utgangspunkt enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Hovedutfordringen blir å gjennomføre de nødvendige tiltakene uten at konkurranseevnen til norsk næringsliv blir kraftig svekket. Fiskebåt har fått utarbeidet en klimastrategi som har som mål å redusere klimagassutslippene fra fiskeflåten med minst 40% i perioden 2005 til 2030. Dette er i samsvar med den forpliktelsen Norge har påtatt seg for ikke-kvotepliktig sektor. Sentrale elementer i strategien er økt fokus på energieffektivitet i fiskeriforvaltningen, strukturtiltak, fornying av fiskeflåten og innfasing av mer klimavennlige energikilder.

Fiskebåt mener at et CO2-fond kan være et viktig virkemiddel i arbeidet med å redusere norske klimagassutslipp, og er positiv til at regjeringen og Stortinget har gitt klarsignal til forhandlinger med næringslivet om etableringen av et slikt fond. Fiskebåt vil ikke utelukke at det kan være aktuelt å arbeide for et eget CO2-fond for fiskeflåten. Fiskebåt er positiv til at regjeringen vil oppnevne et partssammensatt utvalg for å se på den særskilte situasjonen for fiskeflåten.

Uheldig med økt CO2-avgift

Regjeringen har gjennom Jeløya-erklæringen forpliktet seg til å foreslå en flat CO2-avgift for alle sektorer på 500 kroner pr tonn CO2, og trappe denne gradvis opp i stortingsperioden. Regjeringen presiserer at avgiften også skal omfatte landbruk og fiskeri, men ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene. Fiskebåt konstaterer at dette vil innebære en dramatisk økning i CO2-avgiften for fiskeflåten fra 29 øre pr liter i år, til ca 1,33 kroner pr liter i 2019.

Fiskebåt er kritisk til forslaget. Fiskebåt mener at fiskeflåten kan gjennomføre nødvendige utslippskutt uten at næringen pålegges tyngende avgifter. Økte CO2-avgifter for fiskeflåten vil føre til flere landinger og bunkringer i utlandet, svekket konkurransekraft og lønnsomhet, og redusert fornyings- og omstillingsevne. Det er ved fornying av fiskeflåten de største miljøgevinstene oppnås. Miljøavgifter som reduserer fornyingsevnen virker mot sin hensikt. Økte CO2-avgifter kan også føre til bortfall av enkelte fiskerier, og til at miljøvennlig og sunt protein fra havet må erstattes av andre proteinkilder med større klimaavtrykk. Fiskebåt mener at det som et alternativ til økte CO2-avgifter bør utredes om fiskeflåten kan innlemmes i kvotepliktig sektor, og derigjennom forplikte seg til å gjennomføre de nødvendige utslippskuttene. Dersom resultatet blir økte CO2-avgifter i fiskeflåten, vil Fiskebåt delta konstruktivt for å diskutere kompenserende tiltak.

Positivt med ny NOx-avtale

Fiskeflåten har bidratt aktivt til å redusere norske NOx-utslipp gjennom arbeidet i NOx-fondet siden starten i 2008. Dette har vært vellykket. Ifølge offisiell statistikk har NOx-utslippene fra den avgiftspliktige fiskeflåten blitt halvert i perioden 2007 til 2015, fra 10.497 tonn til 5.238 tonn NOx. Fiskebåt mener det er positivt at det er inngått en ny miljøavtale om NOx mellom staten og næringsorganisasjonene for perioden 2018 – 2025.   Fiskebåt har ambisjoner om at fiskeflåten skal bidra til store kutt også i den nye avtaleperioden.

Forurensningen av havene må stoppes

Det har de siste årene blitt økt fokus på forsøplingen av havet, og plast utgjør det største problemet. Plast brytes ned til små plastpartikler som kan spises av små dyr i havet, og spre miljøgifter når de igjen spises av større dyr. En rapport fra World Economic Forum har anslått at hvis vi fortsetter som i dag vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050. Fiskebåt er opptatt av et rent hav, og selv om plastforurensingen kommer fra en rekke kilder, har de store havnæringene et særskilt ansvar for å ta tak i problemet. Fiskebåt er tilfreds med at det har skjedd en positiv holdningsendring i den norske fiskeflåten de siste tiårene. Det er svært viktig å arbeide for god avfallshåndtering til sjøs. Fornyingen av fiskeflåten og større fartøyer har gjort det praktisk lettere å ta vare på avfallet. Fiskebåt mener at prosjektet ”Fishing for litter” er svært viktig. Dette er et prøveprosjekt som innebærer at deltakende fiskefartøyer får levere avfall som de drar opp av sjøen gratis i land. Fiskebåt mener at dette prosjektet bør videreføres og styrkes.

Bærekraftig fiskeriforvaltning

Fiskeressursene er grunnlaget og fremtiden for næringen. Fiskebåt har prinsipielt valgt å legge kvoterådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til grunn for vårt arbeid i ressursforvaltningen. Fiskebåt har samtidig vært kritisk til at kvoterådene fra ICES i mange tilfeller er gitt på sviktende grunnlag, fordi kunnskapen om bestandene er mangelfull. Å styrke ressursforskningen for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag har derfor vært en prioritert sak, og Fiskebåt er positive til at regjeringen har fulgt opp dette.  Fiskebåt var først ute i Norge med å søke om sertifisering av norske fiskerier etter Marine Stewardship Council (MSC) sin miljøstandard. MSCs miljøstandard er etablert for å vurdere om et fiskeri er bærekraftig. I dag er over 90% av norske landinger sertifisert etter MSC-standarden.

Vern av sårbare bunnhabitat

Fiskebåt har støttet norske initiativ for å verne korallrev og andre sårbare bunnhabitat i norske jurisdiksjonsområder. Dette gjelder både den særskilte beskyttelsen av 18 korallrevområder, plikten til å utvise særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev, og regler for flytting av fiskefelt når det forekommer bifangst av levende koraller og svamp. Fiskebåt har også sammen med russiske kolleger inngått en frivillig avtale med Greenpeace og viktige kjøpere av norsk fisk som TESCO, Sainsbury´s, Young`s, Morrisons, McDonalds, Marks & Spencer m.fl., om å avstå fra trålfiske i nye fiskeområder i Barentshavet før bedre kunnskapsgrunnlag og reguleringer er på plass. Fiskebåt har samtidig bidratt konstruktivt til forslagene som norske fiskerimyndigheter har sendt på høring om å styrke beskyttelsen av sårbare bunnhabitat i Barentshavet.”

--------------------------------------

Årsmøte 2018 - sak 6

Regjeringens fiskeripolitikk

”Fiskebåt tar innledningen til fiskeriminister Per Sandberg til orientering.

Regjeringen trekker opp de viktigste prioriteringene i fiskeripolitikken i den ferske regjeringserklæringen fra Jeløya. Regjeringen vil blant annet:

  • Styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.
  • Legge til rette for en bærekraftig fiskerinæring som også skal være lønnsom og innovativ.
  • Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
  • Sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene. 
  • At årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd. 
  • Gi strukturendringsmuligheter for fartøy over 11 m., og vurdere strukturering under 11 m.
  • Legge frem en ny stortingsmelding om pliktsystemet. 
  • Legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets utredning.
  • Trappe opp kampen mot ulovlig fiske. 
  • Arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.
  • Øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, blant annet på fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring.

Fiskebåt opplever at det generelt er stor grad av enighet mellom politiske myndigheter og fiskerinæringen om de viktigste utfordringene som næringen står overfor, både nasjonalt og internasjonalt. Fiskebåt er opptatt av å bevare og styrke det nære samarbeidet med fiskeriforvaltningen. Fiskebåt konstaterer samtidig at fiskeripolitikken til tider kan være preget av et ønske om detaljstyring, og at det i økende grad brukes kvoteressurser som politisk virkemiddel. Fiskebåt mener at politiske myndigheter i størst mulig grad bør konsentrere seg om å gi næringen langsiktige, stabile rammebetingelser, og frihet til å tilpasse seg innenfor disse. Fiskebåt vil kommentere en del av de fiskeripolitiske prioriteringene i Jeløya-erklæringen nedenfor, og noen som ikke er eksplisitt nevnt.

Stortingsmelding om nytt kvotesystem

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets innstilling. Fiskebåt mener det åpenbart er rom for forbedringer og forenklinger av dagens kvotesystem. Det er også behov for å skape ro og stabilitet rundt strukturordningene for fiskeflåten. Eidesen-utvalgets forslag om et nytt kvotesystem bygger på noen svært sentrale forutsetninger, herunder:

  • at det må etableres faste kvotefordelingsnøkler for alle regulerte bestander
  • at det må etableres tidsubegrensede strukturkvoter
  • at det må gjennomføres en konvertering av eksisterende tidsbegrensede strukturkvoter til tidsubegrensede kvoter
  • at avkortning ved bruk av strukturkvoteordningen må opphøre

Fiskebåt er positiv til å diskutere et nytt kvotesystem basert på disse forutsetningene. Det er imidlertid nødvendig at diskusjonen skjer med utgangspunkt i de fiskeripolitiske premissene som er nedfelt i dagens kvotesystem, og som næringsutøverne har innrettet seg i tillit til. Dette gjelder ikke minst stabilitet i kvotefordelingen, og tilbakefall av strukturkvoter til fartøygruppene. Det vil også være avgjørende at det oppnås bred politisk enighet om at strukturkvotene skal være tidsubegrensede. Fiskebåt ser få antydninger til at det nærmer seg politisk enighet om dette. Tvert i mot ser vi en uheldig polarisering i fiskeripolitikken, ikke minst når det gjelder strukturpolitikken, og dessverre er debatten ofte preget av manglende kunnskap om de faktiske forhold.

Fiskebåt vil samtidig understreke at dagens kvotesystem har bidratt til en moderne og lønnsom fiskeflåte. Det er gjennom enkle grep mulig å forenkle dagens kvotesystem, og oppnå mange av de samme fordelene som Eidesen-utvalget ønsker å oppnå ved et nytt kvotesystem med hensyn til effektivitet, fleksibilitet og legitimitet.

Skeptisk til ny stortingsmelding om pliktsystemet

Regjeringen vil utarbeide en ny stortingsmelding om pliktsystemet for torsketrålere. Fiskebåt viser til at regjeringen så sent som juni 2017 trakk en tidligere stortingsmelding om pliktsystemet, fremmet 17. mars 2017. Fiskeriministeren uttalte at debatten hadde pågått lenge nok uten at Stortinget klarte å enes om en løsning, og at det av hensyn til fiskerinæringens behov for forutsigbarhet var riktig å trekke meldingen. En fortsatt usikkerhet om hva som ble utfallet i denne saken var ingen tjent med, mente fiskeriministeren. Fiskebåt var enig i denne vurderingen. 

Fiskebåt er enig i at pliktsystemet har utspilt sin rolle. Det riktige vil være å avvikle eller i det minste skape økt fleksibilitet i tilbuds- og bearbeidingsplikten, og tilpasninger i aktivitetsplikten. En hel eller delvis avvikling av pliktene må skje gjennom et økonomisk oppgjør. Fiskebåt advarer sterkt mot løsninger som innebærer omfordeling av kvoter mellom flåtegrupper. Fiskebåt konstaterer samtidig at det politiske landskapet ikke har endret seg i denne stortingsperioden, og frykter at en ny stortingsmelding om pliktsystemet vil bidra til å forsterke polariseringen i fiskeripolitikken, og at behandlingen av saken blir uforutsigbar. Fiskebåt mener at næringen ikke er tjent med ny usikkerhet rundt denne saken, og vil derfor anbefale at regjeringen prioriterer andre spørsmål enn en ny stortingsmelding om pliktsystemet. Fiskebåt frykter også at politisk strid rundt pliktsystemet vil forstyrre det langt viktigere arbeidet med å oppnå bred politisk enighet om et fremtidig kvotesystem.

Stabilitet i kvotefordelingen viktigst

Bred politisk enighet om stabilitet i kvotefordelingen mellom fartøygruppene har vært den viktigste suksessfaktoren for overgangen fra en subsidiert næring til en lønnsom fiskeflåte. Fiskebåt beklager at regjeringen har gjort flere vedtak de siste årene som utfordrer den etablerte stabiliteten i kvotefordelingen, i første rekke når det gjelder nordøstarktisk torsk. Tydelige eksempler på dette er vedtaket om å avsette 3.000 tonn torsk for bruk i en ny distriktskvoteordning, økningen av levendefangstbonusen og innretningen på rekrutteringsordningen. Tabellen nedenfor viser avsetningen av nordøstarktisk torsk til særlige formål. Det er betenkelig at økningen de siste årene skjer i en situasjon med reduserte totalkvoter.

Formål/år

2009

2013

2018

Fritids-/ungdomsfiskeordningen

3.500

7.000

7.000

Kystfiskekvoten

 

3.000

3.000

Bonus ved levendelagring

300

1.000

4.000

Rekrutteringsordningen

 

 

5.262

Bifangst i loddefisket

 

600

500

Distriktskvoteordning

 

 

3.000

Totalt

3.800

11.600

22.762

 

Fiskebåt mener det er totalt uakseptabelt og svært uheldig at regjeringen velger å benytte kvoter til å finansiere særformål, samt å finansiere driftsformer som ikke er konkurransedyktige. Dette bryter med kvotefordelingen i næringen, og skaper usikkerhet om den fremtidige utviklingen. Politisk risiko og usikkerhet fører dessuten til at finansinstitusjonene krever større marginer på lån til fiskerinæringen, og øker dermed kostnadene i næringen. Dette vil kunne ramme planene om investeringer i nye og mer miljøvennlige fiskefartøyer. Fiskebåt forventer at denne praksisen opphører, og at regjering og Storting står ved tidligere forsikringer om stabilitet i kvotefordelingen og forutsigbare rammebetingelser.

Fiskebåt viser samtidig til at et stadig mer komplisert kvotesystem i kystflåtens fiske etter nordøstarktisk sei, hyse og torsk også utfordrer stabiliteten i kvotefordelingen internt i kystgruppen. Dette problemet forsterkes som følge av at rutinene for føring av fangststatistikken ikke er tilstrekkelig oppdatert. Fiskebåt mener at det må være en målsetting å forenkle kvotesystemet for kystflåten, og i tillegg sikre rutiner for føring av fangststatistikken som hindrer at fartøyer urettmessig blir skadelidende fordi andre fartøyer utnytter ulike ordninger.

Rekrutteringsordningen

Nærings- og fiskeridepartementet besluttet i 2016 at rekrutteringskvotene heretter skal belastes alle fartøygrupper i det enkelte fiskeri, med tilbakevirkende kraft for allerede tildelte rekrutteringskvoter. Fiskebåt er kritisk til dagens rekrutteringsordning, både fordi den endrer kvotefordelingen mellom gruppene, og fordi den kun bidrar til rekruttering til de minste kystgruppene. Det er også stor fare for at avsetningene vil øke enda mer over tid, fordi det er vanskelig å argumentere mot rekruttering, og fordi tiltaket ikke belaster statsbudsjettet. Fiskebåt mener at det er nødvendig å endre dagens rekrutteringsordning, og er positiv til at regjeringen i Jeløya-erklæringen vil vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.

Førstehåndsomsetningen

Regjeringen sier i Jeløya-erklæringen at den vil arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser. Fiskebåt viser i denne forbindelse til diskusjonen som har oppstått med hensyn til tilgang på råstoff for norsk sjømatindustri, og omsetningsformene i salgslagene. Fiskebåt viser videre til Nærings- og fiskeridepartementets vurderinger i Meld. St. 10 (2015 – 2016) om en konkurransedyktig sjømatindustri. Her sier departementet:

”Ut fra et verdiskapingsperspektiv er det ønskelig at sjømat omsettes i velfungerende markeder hvor prisen bestemmes ved interaksjon mellom selgere og kjøpere og dermed tilbud og etterspørsel. Et knapt gode bør ut fra effektivitetshensyn fordeles til de aktører som har høyest betalingsvillighet, og som dermed verdsetter godet høyest. Dette vil gi en samfunnsøkonomisk effektiv allokering av ressurser og en høyest mulig verdiskaping. En slik ressursfordeling vil for eksempel kunne oppnås ved å omsette fisken ved godt utformede auksjoner på velfungerende markedsplasser.”

Fiskebåt deler departementets vurdering av at det bør legges til rette for at mest mulig av fisken kan omsettes i velfungerende auksjonsmarkeder, og at fisken bør allokeres til de som har høyest betalingsvillighet. Fiskebåt konstaterer at kontraktsalg, vertikalt integrerte selskap, leveringsplikt og distriktskvoteordningen kan innebære et avvik i forhold til denne målsettingen.

Viktige internasjonale utfordringer

Norsk suverenitet i Svalbardsonen blir i disse dager utfordret av snøkrabbefiskere i EU, og delvis av russiske fiskefartøyer. Fiskebåt mener det er viktig å håndheve norsk suverenitet i Svalbardsonen strengt, og støtter en konsekvent linje fra norske myndigheter i disse spørsmålene. I forbindelse med inngåelsen av delelinjeavtalen i Barentshavet, påpekte Fiskebåt at en av svakhetene med avtalen var at Russland ikke anerkjente norsk suverenitet i Svalbardsonen. Dette representerer fortsatt et usikkerhetsmoment i fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland.

Fiskebåt vil understreke betydningen av norsk tilstedeværelse i nordområdene. Fiskerinæringen, inklusive fangstnæringene, har historisk vært den viktigste aktøren i nordområdene, og har gitt Norge forvaltningslegitimitet. Fiskerinæringen vil også i fremtiden være en viktig aktør. I dette perspektivet er det viktig at fiskeri- og fangstvirksomheten ikke blir nedprioritert til fordel for annen aktivitet og interesser.

Norge forhandler årlig om milliardverdier i kvoteforhandlingene med andre land. Det er viktig at Norge i disse forhandlingene står fast på viktige prinsipper som sonetilhørighet for fordeling av fiskebestander. Norge må opptre langsiktig, selv om dette kortsiktig kan utfordre prinsippene forvaltningen hviler på. Norge skal ikke søke konflikt i internasjonale fiskeriforhandlinger, men vi må være villig til å ta konflikt for å ivareta norske langsiktige interesser. Fiskebåt er tilfreds med at fiskeripolitiske myndigheter har god dialog med næringen i forberedelsene til utarbeidingen av forhandlingsmandatene. 

Norsk sjømatnæring har de siste årene opplevd betydelig politisk og økonomisk uro og usikkerhet i mange markeder. Ikke minst Brexit og amerikansk handelspolitikk bidrar til usikkerhet om fremtidig markedsadgang for norske fiskeprodukter. Fiskebåt mener at arbeidet for å sikre markedsadgang for norsk fisk må gis økt prioritet fremover, både når det gjelder tariffære og ikke-tariffære handelshindringer.”

---------------------------------

Årsmøte 2018 - sak 7

Havforskningsinstituttets målsettinger for villfiskforvaltningen

”Fiskebåt tar innledningene til havforskningsdirektør Sissel Rogne, forskningsdirektør Geir Huse, forsker Leif Nøttestad og forsker Maria Fossheim ved Havforskningsinstituttet til orientering.

Godt samarbeid

Det er et godt samarbeid mellom fiskerinæringen, norske fiskerimyndigheter og havforskningen om ressursforvaltningen. Fiskebåt mener at det er viktig å bevare og utvikle dette samarbeidet, ikke minst når det gjelder overvåkingen av fiskebestandene. Det er fiskerne som hver dag følger med på det som skjer i havet, og det er viktig at fiskerne blir lyttet til når det oppstår usikkerhet om kartet stemmer med terrenget. Fiskebåt mener generelt at det er en god dialog mellom næringen og havforskningen, og konstaterer at Havforskningsinstituttet følger opp innspill fra næringen. Fiskebåt har tillit til det arbeidet som Havforskningsinstituttet gjør, og til at kvoterådene til enhver tid er basert på best tilgjengelig informasjon.

Økt satsing på ressursforskningen

Fiskebåt har prinsipielt valgt å legge kvoterådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til grunn for vårt arbeid i ressursforvaltningen. Selv om det kan være uenighet mellom fiskerne og forskerne, er kvoterådet fra ICES det beste vi har å forholde oss til, og det som har størst troverdighet i opinionen. At over 90% av landingene av norsk fisk er sertifisert i henhold til Marine Stewardship Council (MSC) sin miljøstandard, forplikter også fiskerinæringen. Fiskebåt er imidlertid kritisk til at enkelte kvoteråd fra ICES er basert på et for dårlig kunnskapsgrunnlag, og spesielt alvorlig er dette når det skjer for de kommersielt viktigste fiskebestandene. Dette har også vært bakgrunnen for Fiskebåts innsats for å styrke ressursforskningen.

Fiskebåt mener at økt satsing på ressursforskning er en god investering for Norge, og mer kunnskap er nødvendig for å sikre og skape bærekraftig vekst i havnæringene. Fiskebåt er positiv til at det gjennom et spleiselag mellom staten og fiskerinæringen har lyktes å styrke ressursforskningen de siste årene. Det er også positivt at opprettelsen av Faglig utvalg for ressursforskning (FUR) har gitt næringen større innflytelse over prioriteringen av midlene som næringen betaler gjennom forskningsavgiften. Fiskerinæringen er avhengig av at fiskebestandene blir høstet bærekraftig. Fiskeressursene er grunnlaget og fremtiden for næringen.

Evaluering av infrastrukturbehovet

Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning, med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene. Fiskebåt er enig i at vi trenger mer kunnskap om bestandsinteraksjoner for å sikre en bærekraftig forvaltning av økosystemene, og samtidig sikre et høyest mulig langtidsutbytte. Også regjeringens målsetting om en sterk økning i akvakulturproduksjonen, kravet om økt bærekraft i høsting av marine ressurser og effektene av klimaendringer, vil øke behovet for innhenting av marine data.

Fiskebåt mener det er nødvendig med en ny evaluering av Havforskningsinstituttets infrastrukturbehov, for å sikre at det fremtidige databehovet kan skaffes til veie på en kostnadseffektiv måte. Dette gjelder ikke minst en gjennomgang av Havforskningsinstituttets fremtidige fartøybehov, og herunder en gjennomgang av hvilke oppgaver egne forskningsfartøyer ved Havforskningsinstituttet skal dekke, og hvilke oppgaver som kan utføres med innleide fiskefartøyer. Det er også ønskelig med en gjennomgang av hvilken infrastruktur man trenger for å utnytte teknologiske nyvinninger, og hva som trengs av databearbeiding, lagring og tilrettelegging for å samle inn og utnytte data fra nye kilder. Også behovet for en mer effektiv infrastruktur for representativ prøvetaking fra fisket bør utredes nærmere. 

Økt proteinbehov vil forplikte fiskerinasjonene

En økende verdensbefolkning som etterspør mer protein fra havet vil tvinge frem en debatt om hvordan verdens fiskerinasjoner skal forvalte fiskeressursene. Vi passerte sju milliarder mennesker på jorden i 2011, og nær tre milliarder av disse får en betydelig andel av maten sin fra havet. FN antar at vi vil nærme oss 10 milliarder mennesker i 2050, og mener at havet vil måtte spille en viktigere rolle som kilde til animalsk protein. Økt kunnskap om hvordan bestandene påvirker hverandre vil bli viktig i en strategi for å øke proteinproduksjonen fra havet. Bare rundt 10 prosent av energien fra ett trofisk nivå overføres til det neste i næringskjeden, og det kan derfor tas ut vesentlig mer biomasse fra havet dersom beskatningen flyttes nedover i næringskjeden.

Norge kontrollerer noen av verdens mest produktive havområder, og er en viktig aktør i fiskeriene. Fiskebåt mener at Norge må være forberedt på å delta i en diskusjon om hvordan havets ressurser skal forvaltes i fremtiden. Det er ikke gitt at prinsippene som dagens fiskeriforvaltning bygger på er svaret på utfordringen. Beskatning av såkalte mesopelagiske arter som rødåte, laksesild og lysprikkfisk hører også med i en diskusjon om ressursforvaltningen, og det er positivt at både næringen og forvaltningen har engasjert seg i dette spørsmålet. Mesopelagiske arter representerer enorme proteinressurser, men det er foreløpig usikkert om disse kan høstes bærekraftig og lønnsomt. Kan Norge utvikle effektive fangstmetoder og bærekraftig forvaltning av slike arter, vil det kunne gi et viktig bidrag til verdens proteinbehov.

Forvaltning av sjøpattedyrene

Det vil kunne være utfordrende å øke proteinuttaket i havet uten en bærekraftig utnyttelse av sjøpattedyrene. Beregninger som Havforskningsinstituttet har gjort viser at vågehvalen alene tar ut like mye fisk i Barentshavet som fiskerinæringen. Fiskebåt mener det er viktig å forske mer på sjøpattedyrenes roller i økosystemene, og kartlegge deres konsum av kommersielle fiskeslag. Fiskebåt innser at det er vanskelig å øke beskatningen av sjøpattedyr i dagens internasjonale klima for fangst og handel med sjøpattedyrprodukter, men tror at dette vil endre seg i fremtiden. I et slikt scenario er det viktig å bygge opp en vitenskapelig kunnskapsbase om sjøpattedyrenes betydning. Det er også viktig å vedlikeholde og videreutvikle den norske fangstkulturen.”